Men jo større interessen blir, desto viktigere blir det å skille mellom forskning, hypoteser, personlige erfaringer og markedsføring.

I denne episoden starter jeg med en oppdatering på hva som skjer i peptidverdenen akkurat nå. Jeg forklarer også forskjellen mellom peptider generelt og de såkalte bioregulatoriske peptidene, et spennende forskningsfelt, men også et område hvor dokumentasjonen må vurderes kritisk.

Deretter får du høre en samtale med meg og Alette fra Biohacking Girls hvor vi løfter blikket og spør:

Hva er egentlig biohacking I 2026?

Hva er peptider og hvorfor fungerer mange av dem som signalmolekyler?

Hva er bioregulatoriske peptider, og hvordan skiller de seg fra andre peptider?

Hvorfor har interessen eksplodert?

Hvordan skiller vi lovende forskning fra trender?

Hva vet vi og hva vet vi fortsatt ikke?

Hvor går grensen mellom personlig erfaring, kunnskapsformidling og markedsføring?

Og hvilket ansvar har vi som snakker om helse til mange mennesker?

Jeg forteller også om den pågående saken min med Direktoratet for medisinske produkter. Jeg har nå klaget på vedtaket fordi jeg ikke kjenner meg igjen i hele deres beskrivelse av formidlingen min, samtidig som jeg selvfølgelig forholder meg til gjeldende regelverk mens saken behandles.

For meg handler dette om noe større enn ett vedtak.

Når kunnskapen utvikler seg raskt, trenger vi mer kritisk tenkning ikke mindre nysgjerrighet.

Velkommen til en ny episode av Hormonpodden.

Episoden er kun ment som kunnskapsformidling og refleksjon og er ikke medisinsk rådgivning eller en anbefaling om kjøp eller bruk av peptider.

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

Og hva skjer når et fagfelt utvikler seg raskere enn regelverket?

I denne episoden åpner jeg opp om vedtaket jeg nylig har mottatt fra Direktoratet for medisinske produkter, hvordan det har påvirket meg, 

og hvilke spørsmål det har satt i gang både som journalist, podkastvert og menneske.

Dette er en episode som tar opp friheten til å stille spørsmål.

Om forskjellen mellom forskning, personlige erfaringer og reklame.

Om hvorfor kvalitet og dokumentasjon kanskje er viktigere enn hvilket peptid som er «best».

Jeg snakker blant annet om:

-Hvor går grensen mellom kunnskap og markedsføring?

-Hva reagerer Direktoratet for medisinske produkter på og hva vil de jeg skal gjøre?

-Hva sier egentlig norsk regelverk?

-Hva er forskjellen på forskning, FDA-godkjenning og compounding?

-Hvorfor kvalitet, sterilitet, endotoksiner og analyser er noe alle bør forstå.

-Er peptider det samme som vaksiner?

-Hvorfor øker interessen for peptider over hele verden?

-Hvordan lærer vi å skille forskning fra markedsføring?

-Hva betyr egentlig frihet når ny kunnskap møter gamle regler?

Jeg deler også mine egne refleksjoner rundt ytringsfrihet, ansvar og hvorfor jeg fortsatt mener at åpen, saklig og kunnskapsbasert dialog er viktig.

For hvis mennesker allerede leter etter informasjon, er spørsmålet kanskje ikke om de skal finne den, men mer hvor.

Velkommen til Hormonpodden

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I episoden lærer du:

7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet

1. Stabilt blodsukker og roligere insulin

2. Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø

3. Riktig type bevegelse (ikke mer stress)

4. Søvn og døgnrytme som hormonverktøy

5. Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere

6. Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem)

7. Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin)

Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her:

Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning)

Metformin – når og hvorfor det brukes

GLP-1-signalering og insulinro

Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause

Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet

For menn:

Hvorfor sædkvalitet er plastisk

70–90 dagers vindu for forbedring

Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer

Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig

Du får også innsikt i:

Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand

Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen

AMH, eggfrys og informerte valg

Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse

HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580

Kilder og faglig bakteppe:

Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse

The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering

Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning

NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi

ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet

Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse

Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Dette er del 1 av en miniserie.
Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig.

I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.
Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner.

Men denne uken:

Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.
Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid.

-Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet
-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning
- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt

PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene.

Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.
Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast.

Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri.

I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd.

Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken.

Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse.

Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det.

Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon
- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser.

Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp.

Kilder: FALL I SÆDKVALITET
Swan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)
https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028

PCOS + spiseforstyrrelser
Lee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755

PCOS + insulinresistens → testosteron
Ding, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.
https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667

AMH + eggreserve
Broer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.
https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062

PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjon
Andrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet).

Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:
hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi.

Du får blant annet høre om:

- hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall

- hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol

- hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner

- sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin

- hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre

- når “kos” glir over i vane eller flukt

Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:
uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen.

Kilder:

WHO – Global status report on alcohol and health
Alkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid

Andrew Huberman / Huberman Lab
Nevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol

American Psychological Association (APA)
Alkohol, angst og “rebound”-effekter

NIH / NIAAA
Alkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering

Anna Lembke – Dopamine Nation
Avhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet

Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier)

Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp:

Hjelpetelefonen
Anonym og gratis veiledning for deg eller pårørende
☎️ 915 08 588

Blå Kors
Samtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen

ROP-tjenester (kommunalt)
Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor

IOGT
Kunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet

BOK: Bare et glass – Fanny Duckert

Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

Mer om:

Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller.

Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer.

Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps.

Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse.

Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant.

Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen.

Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere.

Hvorfor denne episoden er viktig:
Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.
Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.
Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll.

Call to action før neste episode:
Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).
Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig?

Studier & lenker:

Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011.

Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018.

Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012.

Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022.

MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering!

PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s

Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.

Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.

Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.

Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.

Kilder:

CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  

Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. 

Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). 

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

I denne episoden går Monica i dybden på biologien bak GHK-Cu – et naturlig forekommende tripeptid som ble oppdaget på 1970-tallet og som finnes naturlig i blod, spytt og urin.

Du lærer blant annet:

Hva peptider egentlig er, og hvordan de skiller seg fra proteiner og hormoner
Historien bak GHK-Cu og hvorfor forskere fortsatt er fascinert av molekylet mer enn 50 år senere
Hvordan kobberpeptidet ser ut til å påvirke kollagen, elastin, fibroblaster og vevsreparasjon
Hva oksidativt stress, inflammasjon, autofagi og stamceller har med aldring å gjøre
Hvorfor longevity-miljøet er så opptatt av kroppens egne reparasjonssystemer
Sammenhengen mellom hud, hår, blodsukker, søvn, lys, inflammasjon og metabolsk helse
Praktiske spørsmål om topikal bruk, injeksjoner, syklisk bruk, sikkerhet og lovverk

Dette er ikke en episode om mirakelkurer eller raske løsninger. Det er en episode om biologi, reparasjon og hvorfor kroppen ofte er langt mer intelligent enn vi gir den æren for.

Som alltid deles denne informasjonen kun for utdanning og kunnskapsformidling, ikke som medisinsk rådgivning eller behandlingsanbefaling.

www.dnlabresearch.com

🎙️ Hormonpodden med Monica Øien

Redigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media

Følg oss på @hormompodden

Foredrag 16 oktober påmelding her: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026#registration

Instagram: @naturmedisinskfagkongress @kongresspartner

For hva om fremtidens spørsmål ikke er hvilket legemiddel du skal bruke – men hvor mye signal akkurat din kropp trenger?

I denne episoden snakker jeg om:

Hvorfor GLP-1 handler om mer enn vekt
Food noise, metthet og signalene mellom tarm og hjerne
Den nye bølgen med orale GLP-1-tabletter og hvorfor dette kan bli en «access revolution»
Retatrutide, kombinasjonsmolekyler og fremtidens metaboliske medisin
Standardprotokoller versus presisjonsmedisin
Terapeutisk vindu, akkumulering og hvorfor samme dose ikke alltid gir samme opplevelse
Muskelmasse, energi og hvorfor livskvalitet er mer enn tallet på vekten
Refleksjoner fra en forelesning med MD Ian Justus Ellis og tankene bak presisjonsdosering

Kanskje handler fremtidens helse ikke om sterkere medisiner, men om smartere bruk.

Kilder:

NEJM: Semaglutid og tirzepatid-studier
Felleskatalogen: Wegovy, Ozempic, Mounjaro
Lilly / FDA: Retatrutide og orale GLP-1-data
StatPearls: Halveringstid og farmakokinetikk
Forelesning: MD Ian Justus Ellis, Peptide University 2026

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I denne episoden av Hormonpodden dykker vi ned i testosteron, hormonet som ofte forbindes med muskler, sexlyst og menn, men som i virkeligheten spiller en avgjørende rolle for både kvinner og menn gjennom hele livet.

Vi snakker om den fascinerende historien bak testosteron, fra de første eksperimentene på haner på 1800-tallet til dagens biohackingbevegelse og moderne hormonterapi.

Du lærer hvordan testosteron påvirker energi, motivasjon, muskelmasse, bentetthet, metabolsk helse og aldring, hvorfor nivåene naturlig følger døgnrytmen vår, og hva som skjer når produksjonen begynner å falle.

Vi snakker også om:

Forskjellene mellom kvinner og menn
Testosteron gjennom livets ulike faser
Overgangsalder og andropause
Muskelmasse som hormonelt reservebatteri
Søvn, stress og døgnrytme
Protein og styrketrening
Kreatin, vitamin D, magnesium og sink
Testosteronbehandling (TRT)
Gel, krem, injeksjoner og praktiske hensyn
Hvorfor testosteron ikke bare handler om libido
Peptider som kisspeptin, CJC-1295, Ipamorelin og Tesamorelin

Underveis deler jeg også egne refleksjoner fra en fjelltur til La Concha, og hvorfor natur, dagslys, fellesskap og bevegelse kanskje er noen av de mest undervurderte hormonverktøyene vi har.

For før vi begynner å optimalisere hormoner, må vi kanskje begynne å optimalisere livet som styrer hormonene.

Historiske kilder og videre lesning

Berthold AA (1849). Transplantation der Hoden.

Brown-Séquard CE (1889). The Lancet.

Nieschlag E & Nieschlag S (2019). The History of Discovery, Synthesis and Development of Testosterone for Clinical Use.

Nobel Prize in Chemistry 1939 – Adolf Butenandt & Leopold Ruzicka for forskning på kjønnshormoner.

Det holder i massevis for en podkastepisode og er faglig solid. 🎙️📚

God lytt ❤️

Redigering: Torgeir Johansen /Micdrop Media

I denne episoden av Hormonpodden ser vi nærmere på hvordan maten vi spiser kommuniserer med hormonene våre, og hvordan hormoner som insulin, GLP-1, ghrelin, leptin, adiponektin og kortisol påvirkes av valgene vi tar hver eneste dag.

Vi snakker om det fascinerende milkshake-studiet som viste at forventningene våre kan påvirke kroppens hormonrespons, hvorfor protein og fiber er så viktige for metthet og blodsukkerregulering, og hvordan ekte mat sender helt andre signaler til kroppen enn ultraprosesserte produkter.

Og litt til, hva om sult ikke alltid handler om mat?

Kanskje handler noe av den om kontakt, mening, tilstedeværelse og følelsen av å være hjemme i sitt eget liv:-)

Vi utforsker koblingen mellom hormoner, nervesystem, natur, relasjoner og de dypere behovene som ofte ligger under det vi kaller matlyst.

I episoden får du også:

-Hvordan bygge en hormontallerken i praksis
-De viktigste hormonene som påvirkes av maten vi spiser
-hormonvennlige matvarer og hvorfor de er interessante
-Praktiske tips for hele familien
-Refleksjoner rundt vaner, rytme og biologiske signaler
-Hvorfor hormonhelse handler om mer enn bare næringsstoffer

Hormoner handler om hvordan vi lever.

Referanser nevnt i episoden: Crum et al. 2011, Bauer et al. 2013, Leidy et al. 2015, Makki et al. 2018, Yamauchi et al., Twohig-Bennett & Jones 2018 og John Cacioppos forskning på ensomhet og helse.

Link BOK: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bok

Link Fredrik Pauluns biohacking univers: https://astrea-longevity.com/products

God lytt!

Redigering: Micdrop Media v Torgeir Johansen

Vi snakker om hormoner som kroppens signalsystem, og hvorfor hormonhelse handler om så mye mer enn bare kjønnshormoner. Lær mer om hvordan stress, søvn, blodsukker, nervesystemet og metabolsk helse påvirker energi, humør, fettforbrenning, restitusjon og livskvalitet.

Vi er innom:
-testosteron, østrogen og progesteron
-kortisol og stressrespons
-overgangsalder og perimenopause
-hvorfor mange kvinner føler seg “annerledes” uten å forstå hvorfor
-metabolsk helse og blodsukker
-bioidentiske hormoner og testing
-peptider, veksthormon og signalmolekyler
-hvorfor livsstil alltid må være grunnmuren

Dette er en samtale hvor vi utforsker både det biologiske, det praktiske og det menneskelige rundt hormonhelse og longevity.

Tusen takk til Tore Austad og Stoisk Styrke podcast for invitasjonen.

🎧 Hør gjerne flere episoder hos Stoisk Styrke hvis du liker samtaler om helse, styrke, mindset og utvikling.

https://podcasts.apple.com/no/podcast/stoisk-styrke/id1852314171

I denne episoden deler jeg min egen historie med svært høyt Lp(a), møter med lipidklinikk som mener jeg skal ha statiner, undersøkelse hos kardiolog, frykten rundt “farlige kolesteroltall” og hvorfor jeg etter hvert begynte å stille helt nye spørsmål rundt stoffskifte, insulin og kroppens biologiske regulering.

Etter forelesninger med blant andre Dr. Kent Holtorf og samtaler med lege Pål Branæs utforsker jeg hvorfor kroppen kanskje ikke kan forstås gjennom ett enkelt prøvesvar alene.

Vi snakker blant annet om:
-hvorfor TSH ikke alltid forteller hele historien
-hvordan stoffskifte påvirker energi, kolesterol og forbrenning
-insulinresistens og metabolsk helse
-hvorfor triglyserider, HDL, inflammasjon og fastende insulin kan være viktige brikker
-hvorfor symptomer også er data
-hvordan stress, søvn og hormonbalanse påvirker hele systemet
-hvorfor noen mennesker kan ha “normale prøver”, men likevel føle seg dårlige
-og hvorfor jeg sluttet å tenke at målet bare var å “få ned kolesterolet”

Jeg deler også helt konkret hvilke tiltak jeg selv har jobbet med det siste året for å støtte metabolsk helse, inflammasjon, mitokondrier og biologisk robusthet og hvorfor flere av markørene mine faktisk begynte å bevege seg i gunstig retning. Jeg deler også hvordan mitt eget Lp(a), som regnes som svært genetisk styrt, falt med rundt 24 %.
Dette er en episode om å begynne å stille bedre spørsmål.

Kilder / inspirasjon

Dr. Kent Holtorf – thyroid physiology, metabolic regulation og hormonell dysfunksjon

Pål Branæs – Pillefellen

Dr. Erik Hexeberg – Ny blikk på Kolesterol

Egne laboratorieprøver, kardiologiske undersøkelser og N-of-1-observasjoner

Utdanning innen hormonell helse og klinisk peptidterapi

Forskning på insulinresistens, lipidmetabolisme, inflammasjon og stoffskifte

NB:

Denne episoden er ment som kunnskapsformidling og refleksjon, ikke som individuell medisinsk rådgivning. Snakk alltid med lege eller annet kvalifisert helsepersonell om egne prøver, symptomer og behandling.

Mailingliste: monica@corebalance.no

NY BOK- HORMONKUREN KOKEBOK: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bok

For hva finnes egentlig av hormonbehandling i Norge i dag?
Hvordan brukes østrogen, progesteron og testosteron?
Hvorfor responderer vi kvinner så forskjellig?
Og hvorfor føler mange at de må finne ut av dette alene?

I denne episoden snakker vi om hormonbehandling som noe mer enn en "resept" og et "preparat”. Vi snakker om hormoner som signaler, kommunikasjon og biologi som endrer seg.

Vi går inn i:
– bioidentiske hormoner og ulike administrasjonsformer
– progesteron og hvorfor mange mener det undervurderes
– DHEA og testosteron
– blodprøver, symptomer og individuell tilpasning
– hvorfor søvn, stress, metabolisme og nervesystem må være en del av samtalen
– og hvorfor overgangsalderen påvirker langt mer enn bare reproduksjon

Til slutt åpner vi også døren til en ny og voksende samtale om peptider, metabolsk helse og mitokondrier.
Dette er en episode om å forstå kroppen i en fase hvor premissene endrer seg.

Retningslinjer og faglige kilder:

The North American Menopause Society (NAMS) Position Statement 2022  

NICE Guidelines – Menopause: Identification and Management  

European Society of Endocrinology – Menopause Guidelines  

International Menopause Society

British Menopause Society

Norske kilder:

Felleskatalogen (Estradot, Lenzetto, Estrogel, Utrogestan)

Norsk gynekologisk forening

Helsenorge.no

Takk for redigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

NY BOK kan forhåndsbestilles her: Hormonkuren kokebok: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bok

Var dette virkelig studien som “beviste” at hormoner er farlige — eller ble fortellingen større enn dataene?

Vi snakker om hva WHI faktisk undersøkte, hvem kvinnene i studien var, hvorfor resultatene ble så dramatiske i mediene, og hva vi har lært siden. Vi går også inn i forskjellen mellom hormonene som ble brukt da og behandlingsformene mange kvinner møter i dag, inkludert transdermale løsninger, bioidentisk estradiol og mikronisert progesteron.

Dette er en episode om kontekst, ikke dogmer. Om å erstatte frykt med forståelse.

-Hva WHI egentlig var, og hvorfor studien ble så toneangivende

-Hvorfor gjennomsnittsalderen og helseprofilen i studien betyr noe

-Hvorfor relative risikotall skapte så mye frykt

-Myten om østrogen og brystkreft – og hva senere analyser viste

-Forskjellen på syntetiske progestiner og mikronisert progesteron

-Oral vs transdermal hormonbehandling

-Timinghypotesen – hvorfor når behandling starter kan bety noe

-Hva som har endret seg i retningslinjer og risikoforståelse siden 2002

-Hva dette betyr for kvinner og klinisk praksis i Norge i dag

-har vært usikker eller redd for hormonbehandling

-er nysgjerrig på hva som faktisk ligger bak hormonfrykten

-ønsker mer nyansert kunnskap enn overskrifter og TikTok

-vil forstå hvorfor samtalen om hormoner er i endring

Women’s Health Initiative (WHI) original publications

The North American Menopause Society (NAMS) Position Statement 2022

WHI 20-year follow-up data on breast cancer outcomes

Timing Hypothesis research (early vs late initiation of menopausal hormone therapy)

Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Dette er et tema mange kvinner er nysgjerrige på, men som også skaper usikkerhet og frykt: nemlig hormonbehandling i overgangsalderen. Hva skjer egentlig i kroppen når hormonene endrer seg? Og hvorfor fikk hormonbehandling et så negativt rykte etter 2002?

Sammen diskuterer vi hvordan vi i dag kan ha en mer nyansert og kunnskapsbasert tilnærming til kvinnehelse og hormoner.

I episoden er vi blant annet innom:
– Forskjellen på bioidentiske og syntetiske hormoner
– Pille vs. plaster/gel – hvorfor administrasjonsform betyr noe
– Progesteron: når det er nødvendig, og når det kan vurderes individuelt
– Bryst, livmor, hjerte, hjerne og benhelse
– Screening og hvordan vi forstår risiko i dag
– Tester – hva som er nyttig, og hva som ofte overtolkes
– Hormonforstyrrende miljøstoffer og praktiske grep i hverdagen
– Nye metoder som flytende biopsier

Samtidig er dette et felt som stadig utvikler seg. Jeg ser også på nye trender innen hormonbehandling for tiden, og dette er noe jeg kommer til å utforske videre i Hormonpodden – blant annet mer persontilpasset behandling (precision medicine) og bruk av compounding pharmacies.

Men i denne episoden holder vi oss til det vi vet – og det som faktisk praktiseres i Norge i dag.

🎧 Lytt, lær og bli litt tryggere i din egen hormonreise

Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media.

Link fedon podcast finner du her for å lære mer: https://podcasts.apple.com/us/podcast/helsepodden-med-dr-fedon/id1863430584

Og det er derfor denne episoden egentlig angår alle. For hvis du ikke forstår hva søvn faktisk gjør i kroppen, og hvorfor du trenger den, så blir det også mye vanskeligere å være ærlig med seg selv på hva som ikke fungerer – enten det handler om vekt, energi eller helse generelt.

I denne episoden lærer du:

• hvorfor søvn er helt avgjørende for hormonbalanse og vektnedgang

• hvordan dårlig søvn påvirker kortisol, insulin, leptin, ghrelin og adiponektin

• hvorfor kroppen lettere går i lagringsmodus når søvnen er for dårlig

• hva døgnrytme egentlig er, og hvordan lys og mørke styrer hormonene dine

• hvorfor tidspunktet du legger deg på faktisk betyr noe biologisk

• hva som skjer i dyp søvn, og hvorfor kvalitet er viktigere enn bare antall timer i sengen

• hvordan stress, tankekjør og et overaktivt nervesystem kan ødelegge søvnstrukturen

• hvilke enkle tiltak som faktisk kan gi bedre søvn, mer stabil energi og lettere vektnedgang

• hva nattskift gjør med kroppen, og hvordan du kan støtte rytmen best mulig hvis du jobber skjevt

• hvilke kosttilskudd og peptider som kan være relevante, og hvorfor DSIP er så interessant akkurat her

Kilder:
Walker, M. Why We Sleep
Spiegel et al. The Lancet (1999) + Biohacking (2025, Gyldendal)

WHO / IARC om skiftarbeid og døgnrytmeforstyrrelse

Redigering: Torgier Johansen/Mic Drop Media

I denne episoden går jeg gjennom 7 av de største mytene og trendene akkurat nå, og prøver å rydde litt i støyen. Dette er for å gi deg mer ro i et felt som er fullt av støy, mer forståelse for hvordan kroppen faktisk fungerer, og et bedre grunnlag for å ta valg som er tryggere, smartere og mer forankret i biologi enn i overskrifter og trender.

Hormoner og peptider kan være kraftfulle verktøy, men de krever kunnskap, kontekst og respekt for hvordan kroppen faktisk fungerer.

1. GLP-1 hype og feilinformasjon
Fra “mirakelkur” til “farlig sprøyte”, sannheten ligger et sted midt imellom, og handler om biologi, ikke overskrifter.

2. Testosteron for kvinner
Ikke et “mannlig hormon”, men et viktig signalstoff også for kvinner likevel fortsatt underprioritert og dårlig regulert.

3. Peptider og stacks
Fra spennende signalmolekyler til biohacking-hype – hva er faktisk kroppens språk, og hva er trend?

4. HRT – ny fortelling etter 2025–2026
Gamle skremsler er i ferd med å ryddes bort, men mange henger fortsatt igjen i en utdatert frykt.

5. Kortisol og stress-hacks
TikTok har gjort stress til en fiende som skal “fikses” raskt – men kroppen er mer kompleks enn som så.

6. Longevity og anti-aging hormoner
Fra David Sinclair til Bryan Johnson – hvor går grensen mellom optimalisering og kontrollillusjon?

7. Quick fix vs. grunnarbeid
Vi lever i en kultur der alt skal gå fort, men kroppen jobber i rytmer, ikke hacks.

The Endocrine Society – Testosterone Therapy Guidelines

Global Consensus Position Statement on Testosterone Therapy for Women (2019)

FDA (2026) – Labeling changes for menopausal hormone therapy

Society for Endocrinology (2026) – Misinformation on social media (cortisol & hormones)

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

For kroppen din har begrenset lagringsplass for sukker, men nesten ubegrenset kapasitet til å lagre fett. Og når stresset er høyt, tolker kroppen det som at den må beskytte deg, ikke slippe taket.

I denne episoden av Hormonpodden dykker vi ned i hvorfor stress er en av de mest undervurderte driverne bak vektøkning og vanskelig vektnedgang. Vi snakker om hvordan kortisol påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, og hvorfor kroppen ikke forbrenner fett i fight/flight – men i rest and repair.

Vi går inn i hvordan stress påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, hvorfor kortisol ikke bare er et stresshormon men også et rytme- og energihormon, og hvordan døgnrytme, lys og søvn spiller en avgjørende rolle for om kroppen din slipper eller holder igjen på lagret energi.

Vi spinner videre på episode 33 og den passer for deg som føler at du gjør mye riktig, men ikke får resultatene du ønsker, og som er klar for å forstå hva som faktisk skjer bak kulissene.

I denne episoden lærer du:

– hvorfor stress kan føre til fettlagring selv uten økt matinntak
– hvordan kortisol påvirker blodsukker og insulinrespons
– hvorfor kroppen holder igjen på fett i en stresset tilstand
– hvordan døgnrytme og morgenlys påvirker hormonene dine
– hva adiponektin gjør og hvorfor timing og rytme betyr noe
– hvordan nervesystemet og vagusnerven påvirker metabolsk helse
– hvorfor søvn er en av de viktigste faktorene for fettforbrenning
– konkrete verktøy for å roe systemet og øke metabolsk fleksibilitet

I tillegg får du konkrete verktøy du faktisk kan bruke:
– pust
– lys og døgnrytme
– søvn som metabolsk reset
– micro-pauser i løpet av dagen
– og hvordan du kan bruke teknologi og enkle hjelpemidler som støtte

Referanser og forelesningsnotater: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25034950/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17543357/

Takk Torgeir Johansen /Mic Drop Media for redigering

PEPTID foredrag 18 oktober: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026#program

"Vi må slutte å tvinge kroppen, og begynne å hjelpe den å huske.”

I denne episoden vil du lærer hvordan kroppen faktisk reparerer seg selv og hvorfor fremtidens medisin handler mer om signalstyring enn om medisiner.

Dette lærer du i episoden

Hva peptider er, og hvorfor de kalles kroppens “signal­språk”.

Forskjellen mellom hormoner, peptider og medisiner og hvorfor peptider ikke tvinger kroppen, men hjelper den å huske.

Hvordan peptider brukes innen regenerativ medisin, immunhelse, metabolisme og aldringsforskning.

Hvorfor mange peptider ikke kan patenteres og hva det sier om Big Pharma og fremtidens helsemodell.

Hvordan hypothalamus og reseptorene dine responderer når signalene er rene.

Hvorfor kroppen må være mottakelig med fungerende mitokondrier, søvn og hormonbalanse for at peptider skal virke.

Hva som skiller injeksjon, buccal strips og orale peptider, og hvorfor renslighet., ansvarlighet, kunnskap, opptak og dosering betyr alt.

Aminosyrer → små byggesteiner i kroppen – grunnlaget for alt liv.
Peptider → korte kjeder av aminosyrer (2–50 stk.) som sender presise signaler til cellene.
Proteiner → lange kjeder av aminosyrer som bygger vev og strukturer.
Hormoner → kroppens kjemiske beskjeder – mens peptider er “språket” som gjør at beskjedene blir forstått.

Medisiner tvinger kroppen til å reagere ofte raskt, men uten å spørre om systemet er klart.
Peptider veileder kroppen til å gjenopprette funksjon. De “lærer opp” systemet ditt til å huske hvordan det fungerer.
Forskjellen?
Effekten av medisiner forsvinner når du slutter.
Effekten av peptider varer fordi de reprogrammerer signalet. Og nettopp fordi mange peptider finnes naturlig i kroppen, kan de ikke patenteres – det gjør dem vanskeligere å kommersialisere, men desto mer ekte i sin biologiske form.

Forskjellen mellom hormoner og peptider

Hormoner er kroppens kjemiske budbringere – de forteller cellene hva som skal skje.
Peptider er selve språket kroppen bruker for at de beskjedene skal bli forstått.

Det finnes tre hovedtyper hormoner:
1️⃣ Peptidhormoner – laget av aminosyrer, f.eks. insulin, oxytocin og veksthormon.
2️⃣ Steroid­hormoner – laget av kolesterol, f.eks. østrogen, testosteron og kortisol.
3️⃣ Aminhormoner – laget av én eller få aminosyrer, f.eks. adrenalin og tyroksin.

Forskjellen på hormoner og peptider i bruk er at:

Hormoner styrer større, overordnede prosesser (reproduksjon, energi, vekst).

Peptider jobber mer presist, de regulerer kommunikasjonen mellom celler og organer.

Mange peptider fungerer som lokale signaler, de reparerer, demper inflammasjon og aktiverer cellenes egne programmer.

Derfor sier vi at peptider ikke tvinger kroppen slik medisiner eller enkelte hormoner gjør –
de minner den bare på hvordan den egentlig skal fungere.

Forskning og kilder

Peptidforskning startet på 1970-tallet (bl.a. Khavinsons bioregulatorer i Russland).

Nå eksploderer feltet internasjonalt fra GLP-1-analoger (Semaglutid, Retatrutide) til mitokondrie-peptider som MOTS-C og SS-31.

Kliniske studier pågår i fase 2–3 for flere peptider innen hjertesvikt, nevrodegenerasjon, aldring og immunmodulering

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Dette er informasjon, ikke medisinske råd. Enkelte peptider er forskningspreparater og ikke godkjent av FDA/EMA til behandling. Diskuter alltid med kvalifisert helsepersonell.

Takk for redigering Torgeir Johansen - Micdrop Media

Du har vært “flink” og går ned i vekt. Kanskje til og med føler du at du endelig har knekt koden. Og så… kommer kiloene tilbake. I denne episoden går vi inn i mekanismen bak vekt-tilbakefall – hva som skjer når fettcellene krymper, hvorfor kroppen kan oppfatte det som et “tomrom” den vil fylle, og hvordan signalene fra fettvev kan bli helt avgjørende for om vektnedgangen varer. Muskelmasse er en metabolsk buffer, fettvevet er et hormonaktivt signalorgan.

Norge står midt i en metabolsk folkehelseutfordring, med høy forekomst av overvekt og stadig flere med diabetes – og i tillegg mange som går rundt uten diagnose. Samtidig ser vi lignende utvikling internasjonalt, der fedme hos barn/unge i USA ligger rundt 1 av 5.

Jeg deler perspektiver jeg har lært gjennom studier under Joel Greene og videre i My Peptide University: dette er mer enn “kalorier inn og ut”, det er hormonsignaler, fordøyelse/opptak, insulin, leptin, adiponektin, kortisol og døgnrytme. Kroppen kan holde hardt på fett selv når du føler du gjør alt riktig.

I episoden lærer du:

-Hva leptin egentlig skal gjøre, og hva som skjer når hjernen “overhører” signalet (leptinresistens)

-Insulin forklart enkelt: hvorfor blodsukker/insulin blir mer krevende når musklene ikke brukes nok

-Hva fettvev er: et hormonaktivt signalorgan som påvirker appetitt, inflammasjon og lagring

-Hvorfor adiponektin er et undervurdert hormon i metabolsk helse (fastlegen tester det sjelden)

-Hvordan kortisol og døgnrytme kan dra i bremsen – og hvorfor det betyr ekstra mye etter vektnedgang

-Konkrete hacks for mer holdbar vektnedgang, og en liten bro til peptider i konteksten

Kilder:

FHI – Diabetes i Norge (270 000 diagnostisert + anslag 60 000 uoppdaget)

FHI – Barnevekststudien / Barns vekst i Norge (overvekt/fedme hos barn, stabilisering men fortsatt betydelig andel)

CDC – Childhood Obesity Facts (USA: ~19,7% fedme hos barn/unge)

SKRIV SPRØSMÅL TIL MEG TIL en Q&A EPISODE: @hormonpodden

Redigering: Torgeir Johansen

Kvinner som tidligere har hatt sunne, sterke kropper, fremstår plutselig radmagre. Og det presenteres som helse.

Men er det egentlig det?

I denne episoden tar jeg et direkte og nødvendig oppgjør med den nye bølgen av ekstrem tynnhet – og hva den faktisk gjør med kvinnekroppen, hormoner og helsen. Dette er ikke bare en kroppstrend – det er et tydelig eksempel på det vi kaller en biopsykososial modell, hvor biologi, psykologi og samfunn påvirker hverandre og former hvordan vi ser oss selv.

Vi snakker om:

– GLP-1 og slankemedisin – når det er riktig, og når det går for langt
– Hva som skjer med hormoner som østrogen, progesteron og kortisol når kroppen blir for tynn
– Muskelmasse, metabolsk helse og hvorfor “lett” ikke alltid er sunt
– Inflammasjon, blodsukker og de viktigste driverne bak sykdom i dag
– Forskjellen på biohacking og body-hacking
– Hvorfor kroppsidealer påvirker oss og hva det gjør med helsen vår

Jeg deler også egne erfaringer, både fra min reise inn i hormon- og peptidfeltet, og fra mange år med kvinner i treningsstudioet jeg driver som har mistet kontakten med kroppens egne viktige signaler.

Det er fstor orskjell på å være tynn – og å være frisk.

Et spørsmål:
Hva slags kropp ønsker du egentlig å leve i?

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

Dette får du i episoden:

-Hvorfor dette ofte starter med sjarm, intensitet og speiling – og hvorfor du ikke ser det i starten

-Hvorfor empatiske, samvittighetsfulle og sterke mennesker ofte blir “perfekte mål”

-Kroppens signaler: hvorfor du kan bli kvalm, tappet eller “miste deg selv” bare av en melding

Hormondelen:

-Kortisol: når du går fra oversikt til brannslukking

-Dopamin: hvorfor varm/kald-dynamikk kan bli en “krok”

-Oxytocin: hvorfor tilknytning gjør det vanskelig å gå

10 ting du må vite der vi deler konkrete situasjonscase + faglige knagger

Hacks og setninger som gjør DEG sterkere: søvn, timing, forsinket respons, 90 sek regulering, loggføring, grensescripts

Når dette er en sikkerhets-situasjon (isolasjon, frykt, kontroll, trusler) og når du må søke støtte

HUSK: nervesystemet er sjefen – og struktur er viktigere enn forklaring

Viktig:
Hvis du opplever trusler, vold, stalking eller at du er redd, isolert eller mister kontroll over økonomi/frihet – dette er mer enn en “podcast-episode”. Da trenger du støtte fra mennesker/helsevesen, og ved akutt fare: politi/krisesenter.

Dette er generell informasjon og refleksjon, ikke helsehjelp eller juridisk rådgivning. Hvis du er utrygg, kontakt hjelpeapparat/politi/krisesenter.

Kilder og videre lesning:
Coercive control : https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8743883/
DARVO (Jennifer J. Freyd): https://www.jjfreyd.com/darvo
Gaslighting : https://www.simplypsychology.org/narcissist-gaslighting.html
Intermittent reinforcement / belønningslæring: https://www.abcbehaviortx.com/single-post/how-intermittent-reinforcement-keeps-partners-addicted-to-abusive-relationships
Jesper Juul og Monica Øien/ Famlab / Rom for familien: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/svangerskap-fodsel-og-barn/rom-for-familien
Walking on Eggshells (bok): https://www.norli.no/boker/barneboker/walking-on-eggshells-9781631639135
The Gift of Fear (bok): https://www.norli.no/boker/fagboker/pedagogikk-og-psykologi/psykologi/gift-of-fear-the
Cathrine Moestue – Sekten- de kalte meg Roxy (bok): https://www.norli.no/sekten-8
Balanced.ai : App store

Redigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media.

Dette systemet gjør det mulig for oss i nord å spise friske grønnsaker hele året. Samtidig reiser det noen viktige spørsmål: Hva skjer når matproduksjon blir så industrialisert? Hvilke sprøytemidler brukes, og hva vet vi om rester i maten vår? Og hvordan påvirker dette både naturen, menneskene som jobber der – og kroppen vår?

I denne episoden ser vi nærmere på historien bak vintergrønnsakene i Norge, hvordan drivhusjordbruket i Almería vokste fram, og hvorfor dette området i dag kalles Europas grønnsakshage. Vi snakker også om hormonforstyrrende stoffer, hvorfor totalbelastningen av kjemikalier kan være viktigere enn enkeltfunn, og hvorfor sesong, variasjon og bevisste valg fortsatt er noen av de sterkeste helsegrepene du kan gjøre.

Men dette er ikke en episode for å skremme deg bort fra frukt og grønt. Tvert imot. Kroppen trenger fiber, polyfenoler og næringsstoffer fra planter. Målet er heller å gi deg kunnskap slik at du kan spise grønt med åpne øyne – og gjøre små valg som kan redusere belastningen over tid.

Mot slutten av episoden deler jeg også helt konkrete grep du kan gjøre i butikken og på kjøkkenet for å redusere sprøytemiddelrester, samt en av mine favoritt-smoothies fra Hormonkuren-universet.

Dette lærer du i episoden

- Hva “plasthavet” i Almería er – og hvorfor det har blitt Europas viktigste vintergrønnsaksområde
- Hvor stor del av vintergrønnsakene i Europa som kommer fra drivhusene i Sør-Spania
- Hvordan drivhusdyrking, varme og intensiv produksjon påvirker matsystemet
- Hva forskningen sier om sprøytemiddelrester og hormonforstyrrende stoffer
- Hvorfor totalbelastning over tid kan være viktigere enn én enkelt matvare
- Hvordan du kan lese etiketter og forstå opprinnelsesmerking i butikken
- Enkle, praktiske grep som kan redusere sprøytemiddelrester og hormonbelastning

Kilder og videre lesning: EFSA, NASA Earth Observatory, Mattilsynet og publisert forskning på plantevernmidler og matproduksjon i Europa.

Om du vil kjøpe Elysium så finner du den her: https://astrea-longevity.com/product/elysium - rabattkode: ASTREA25

Favoritt Smoothie deler på instagram.

Takk for redogering Torgeir Johansen v Micdrop Media.

Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.

Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.

Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.

Kilder:

CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  

Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. 

Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). 

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

NÅ i denne episoden går vi videre.

Stress dreier seg mest om regulering, rytme, tid og trygghet i systemet.

Vi snakker om:

– Noen konkrete kliniske tester du kan gjøre selv og kan lese kroppens signaler før du “fikser” noe
– De tre vanligste kortisol-mønstrene (høyt, flippet rytme, lavt)
– Hvorfor testing må tolkes i kontekst (VERISANA, DUTCH, klinikk)
– Hva som støtter stressaksen biologisk

Du lærer om:

- Nervesystem og regulering før optimalisering
- Ernæring som hormon-signal – fett, protein og blodsukker
- Elektrolytter og aldosteron
- Vitamin C og hvorfor binyrene bruker det aktivt
- Adaptogener – når og hvordan
- Progesteron som buffer mot kortisol
- Når mer avanserte verktøy som peptider kan være aktuelle – og hvorfor rekkefølgen er avgjørende

Vi snakker også om:

– Kortisol og inflammasjon
– Hvorfor noen trenger måneder mens andre responderer raskt
– Hvorfor løsningen aldri er “ta dette og bli frisk”
– Og hvordan trygghet er det mest undervurderte biologiske signalet vi har

Dette er en episode om å bygge sin egen kapasitet.

Rytme + regulering + trygghet.

Vi høres.
Monica, Hormonpodden

Takk til Micdrop Media for redigering.

Hva er det egentlig som tapper oss for krefter?

I denne episoden dykker vi ned i biologien bak det mange omtaler som “binyretretthet” – et begrep som ikke brukes i konvensjonell medisin, men som likevel beskriver noe svært mange kjenner på: følelsen av å være konstant på, utmattet og mindre robust enn før.

Vi snakker om:

– Hva HPA-aksen egentlig er (hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen)
– Hvordan kortisol reguleres gjennom døgnet
– Hva som skjer når stress blir kronisk
– Kortisolresistens – når signalet ikke virker like godt
– Hvordan langvarig stress kan påvirke progesteron, DHEA og kjønnshormoner
– Hvorfor kolesterol ikke bare er “farlig”, men selve byggesteinen for hormonene dine
– Forskjellen på høyt, lavt og “flippet” kortisol
– Hvorfor to personer kan ha like prøvesvar – men helt ulikt symptomtrykk

Vi snakker også om inflammasjon, nervesystemets rolle i hormonbalanse og hvorfor kroppen ikke er svak – den er overbelastet.

Dette er del 1 av en todelt serie.
I neste episode går vi konkret inn i hvordan du kan regulere stressaksen tilbake i balanse.

Kilder:
– McEwen, B.S. Allostatic load and stress physiology (NEJM)
– Chrousos, G.P. HPA-axis and stress system regulation (Nat Rev Endocrinol)
– Slavich & Irwin. Stress and inflammation (Psychol Bull)
– Miller & Auchus. Steroid hormone synthesis (Endocrine Reviews)
– Hellhammer et al. Salivary cortisol in stress research (Psychoneuroendocrinology)

+ Forelesningsnotater fra NHT, København

Redigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

Vi snakker om livet som en hormonell reise – fra pubertet til overgangsalder – og hvorfor det kan ta opptil ti år før kroppen finner balanse både i starten og i slutten av fertil fase.

Vi snakker om:

-Hvordan stress og kortisol påvirker kjønnshormonene
-Hvorfor kvinner ikke fungerer hormonelt som menn
-Perimenopause – vår “andre pubertet”
-Hva som trigger hormonell ubalanse
-Vektskålen mellom kortisol og oksytocin
-Konkrete grep du kan gjøre hjemme for bedre balanse
-Adaptogener, kakao, kollagen og CBD – hva kan støtte?
-Sprøytemidler, økologiske valg og hormonforstyrrende stoffer

Dette er en varm, levende samtale fylt med energi, kunnskap og praktiske råd – spilt inn foran et nysgjerrig og engasjert publikum.

Episoden er sponset av Run & Relax, og vi er kledd i nydelige plagg i gave fra Susanne Holzweiler.

Velkommen inn i en lett samtale om hormoner, livsfaser og kvinnehelse.

Redigering: Mic Drop Media v Torgeir Johansen

Lær mer om hvordan kvinners hormonelle rytme påvirker energi, styrke, restitusjon og stressrespons, og hvorfor trening aldri er one-size-fits-all for kvinner.

Vi snakker om hvordan du kan trene med syklusen din, ikke mot den og hvorfor riktig timing av trening kan gi mer energi, bedre resultater og mindre utmattelse.

Denne episoden er for deg som:

føler at treningen fungerer noen uker, men tapper deg andre

vil forstå sammenhengen mellom syklus, stress og prestasjon

er i perimenopause, overgangsalder – eller bare vil ta bedre vare på hormonhelsen

vil trene smartere, ikke hardere

Hvorfor kvinner og menn responderer ulikt på trening

Dopamin vs. oksytocin – og hva det betyr for motivasjon og stress

Follikulær fase vs. lutealfase: når du bør bygge og når du bør roe ned

HIIT vs. yoga/pilates – hormonelle effekter på kortisol og testosteron

Hvorfor feil type trening til feil tid kan øke stress og belaste binyrene

Hvordan over 30 % av kvinner mangler regelmessig eggløsning – og hva det betyr for progesteron, energi og restitusjon

Trening også etter mensen: månesyklus, rytme og kvinnelig biologi

Gjenoppretting med protein og aminosyrer – spesielt viktig i perimenopause

Forskning: Østrogen kan dempe kortisolrespons ved intensiv trening (Hackney, 2006). Progesteron virker beroligende via GABA-reseptorer (Schumacher et al., 2014). Kvinner har økt stress-sensitivitet via HPA-aksen (Kudielka & Kirschbaum, 2005). Syklus-tilpasset trening kan forbedre restitusjon og redusere PMS (McNulty et al., 2020). Samt endokrinologi og stressfysiologi, samt klinisk erfaring inspirert av Fast Like a Girl av Dr. Mindy Pelz.

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

I denne korte spesialepisoden zoomer vi inn på Dr. David Sinclair og en nyhet som kan bli et veiskille i moderne medisin:
FDA har nå gitt grønt lys for humane studier på epigenetisk reprogrammering, altså forsøk på å reversere biologisk aldring hos mennesker.

I episoden snakker vi om:

- Hvem David Sinclair er, og hvorfor han ble et kjent navn innen longevity

- Hva epigenetikk faktisk betyr (og hvorfor det handler om hormoner, ikke bare gener)

- Hva sirtuiner er – forklart på folkelig språk

- NAD⁺, produktene, kontroversene og hvorfor han fikk motvind da han begynte å selge NAD⁺

- Hvorfor veien fra dyrestudier til menneskestudier er helt avgjørende

- Hva denne studien faktisk går ut på og hva vi realistisk kan forvente

- Forskjellen på USA og Norge: hvem leder an, og hvem henger etter?

- Et fremtidig perspektiv: Hva om vi kan leve lenger med mer energi, styrke og hormonell balanse?

De humane studiene på epigenetisk reprogrammering er starten på noe som kan endre hvordan vi forstår aldring, sykdom og helse.

🎧 Episoden er ment som en nyhetsoppdatering + 101, med nysgjerrighet!
Jo mer vi forstår biologien vår, jo bedre kan vi leve våre liv

Nyheten om FDA-godkjenningen ble først publisert av Longevity.Technology:

Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Innholdet i episoden er ment for informasjon og kunnskap, og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller livsstil.

Følg oss på instagram @hormonpodden og FB Hormonpodden

Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigering.

Den siste tiden har nye dokumenter og e-poster kommet frem i offentligheten.

Navn vi kjenner og stemmer vi har stolt på og mennesker mange av oss i mitt miljø har lært av.

I kjølvannet av dette oppstår et ubehagelig, men nødvendig spørsmål:

Hvem velger vi å stole på og hvorfor?

For dette handler ikke bare om kjendiser eller leger i USA, det handler om meg og deg fordi det blir et spørsmål om tillit, og om helsen vår totalt sett.

For når tillit svekker da reagerer kroppen vår! Nervesystemet vårt merker det, også hormonene! Hele vårt indre kompass påvirkes av hvem vi slipper inn som stemmer i livet vårt.

I denne bonus-episoden snakker jeg om:

– hvorfor denne saken ryster meg

– hva som skjer når faglig autoritet og verdier kolliderer

– hvorfor integritet betyr mer enn om du har en fancy tittel eller kjendisstatus

– og hvordan du eventuelt kan stå stødig i en verden full av sterke stemmer og meninger

For helse er mer enn mat, trening og kosttilskudd. Når helsen er i fokus gir den også trygghet og tillit.

Og ikke minst evne til å kjenne etter hva som føles sant for deg.

En litt annerledes, men nødvendig samtale slik jeg ser det,

Monica

Redigering: Torgeir Johansen/Mic Drop Media

I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:
hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi.

Du får blant annet høre om:

- hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall

- hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol

- hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner

- sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin

- hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre

- når “kos” glir over i vane eller flukt

Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:
uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen.

Kilder:

WHO – Global status report on alcohol and health
Alkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid

Andrew Huberman / Huberman Lab
Nevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol

American Psychological Association (APA)
Alkohol, angst og “rebound”-effekter

NIH / NIAAA
Alkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering

Anna Lembke – Dopamine Nation
Avhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet

Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier)

Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp:

Hjelpetelefonen
Anonym og gratis veiledning for deg eller pårørende
☎️ 915 08 588

Blå Kors
Samtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen

ROP-tjenester (kommunalt)
Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor

IOGT
Kunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet

BOK: Bare et glass – Fanny Duckert

Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

I denne episoden tar jeg deg med litt dypere enn hud, rynker og anti-aging-trender.

For når vi snakker om aldring, snakker vi ofte om hvordan vi ser ut. Men kroppen bryr seg mest om noe helt annet:
energi, reparasjon og belastning over tid.

Her utforsker vi hvordan lys – særlig rødt og nær-infrarødt lys – påvirker kroppen helt ned på cellenivå.
Hvordan det faktisk kan støtte mitokondriene våre, de små kraftverkene som produserer energi i hver eneste celle.

Vi snakker om:

-hva er rødt og nær-infrarødt lys?

-at sol også er lys som stimulerer

-hvorfor aldring i stor grad er et energiproblem

- hvordan mitokondrier svekkes over tid – og hva som kan støtte dem

-naturlig sollys er et livsviktig biologisk signal for energi, hormoner og sunn aldring

-hva fotobiomodulering egentlig er?

-hvorfor feil lys til feil tid kan øke stress og slitasje i kroppen og akselerere aldring

-og hvordan rødt lys kan brukes som et støttende verktøy for sunnere aldring, bedre restitusjon og mer robust vev

- hva forskningen sier om rødt lys, hud, inflammasjon og vevsreparasjon

- og hvordan lys kan brukes som et støttende verktøy for sunn aldring

Før du kjøper, se etter dette:

1. Riktige bølgelengder
Rødt lys rundt 630–660 nm
Nær-infrarødt lys rundt 810–880 nm→ Dette er de mest brukte og studerte for energi og restitusjon.

2. Tilstrekkelig størrelse
Panel, belte eller løsning som dekker større flate → Gir mer effekt på energi, muskler og systemisk helse enn små punktlys.

3. Stabil kvalitet og kjøling
Enheten skal kunne brukes jevnlig uten å bli overopphetet - Vifte eller passiv kjøling er et pluss

4. Enkel bruk over tid
Mulighet for kort, jevn bruk (5–10 min). Ikke behov for avanserte innstillinger for å fungere

5. Realistiske forventninger
Se på rødt lys som et støttende signal, idet er kke en mirakelkur. Bruk det som tillegg til søvn, bevegelse og dagslys.

Eksperter jeg nevner her er Bjørn Ekeberg, Dr. Torkil Færø, Siw Hansson Kaulbach, Fredrik Paulun.

Forskning & kilder (kort forklart)

Hamblin MR – Journal of Biophotonics
Viser hvordan rødt og nær-infrarødt lys aktiverer mitokondriene og øker cellenes energiproduksjon (ATP).

de Freitas & Hamblin – IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics
Forklarer hvordan lys påvirker inflammasjon, reparasjon og energibalanse – sentrale prosesser i aldring.

Barolet & Boucher – Journal of Cosmetic and Laser Therapy
Kliniske studier som viser forbedring i hudstruktur, elastisitet og kollagen ved bruk av rødt lys.

Salehpour et al. – Ageing Research Reviews
Oversiktsartikkel som kobler fotobiomodulering til mitokondriefunksjon og aldringsprosesser i hjernen.

PubMed – Photobiomodulation & mitochondrial function (oversikt)
Samler forskning som viser sammenhengen mellom lys, enzymet cytokrom c oksidase og celleenergi.

Et par nettesteder:

https://radianthealth.no/

https://recharge.health/no/

https://astrea-longevity.com/

Takk til Torgeir Johansen v Dropmic Media for redigering

Hormonpodden på instagram @hormonpodden og FB Hormonpodden

Visste du at skjelettet ditt ikke er dødt materiale, men levende vev – og faktisk et hormonaktivt organ? Det påvirkes av søvn, stress, hormoner, trening og hvordan du lever hverdagen din. Og rundt 15 % av skjelettet ditt fornyes hvert eneste år.

I denne episoden tar jeg deg med bak myten om melk og kalsium og inn i det som faktisk styrer din beinhelse:

- kjønnshormoner som østrogen, progesteron og testosteron

- stress og kortisol – og hvordan kroppen kan svinge fra å bygge sterk til å bryte ned

- veksthormon og reparasjon

- hvorfor søvn og metabolsk helse er så viktig

Jeg deler også noe personlig: hvordan jeg selv fikk påvist begynnende osteopeni og hva som faktisk hjalp meg å snu utviklingen.

Dette er ikke bare et tema for eldre som faller og brekker, fordi skjøre knokler bygges ofte i stillhet – over mange år

og velig lenge før det første bruddet.

Du får også:

- konkrete strategier for å bygge sterkere bein med trening/mat/kosttilskudd/peptider

- tips på hva du kan teste hos fastlegen

- og hvordan du kan støtte både muskel- og skjeletthelse på en smart og bærekraftig måte

Å leve med sterke, friske bein dreier seg om mer om å unngå brudd, vi ønsker denne styrken for
å ha frihet, god bevegelse og ikke minst en kropp som tåler livet.

Forskningsreferanser for Episode 19 – Skjøre knokler:

1. Guntur & Rosen (2012): Bone as an Endocrine Organ – viser at skjelettet fungerer som hormonproduserende vev.

2. Moser (2019): Osteocalcin – A Versatile Bone-Derived Hormone – omtaler osteocalcins rolle i energi- og hormonregulering.
   (Valgfri hvis du vil inkludere lys-relatert mekanisme):

3. Hamblin (2018): Photobiomodulation and Mitochondrial Redox Signaling – gjennomgang av rødt lys og mitokondriell energistøtte

Redigering: Torgeir Johansen/Drop Mic Media

Men hva er hormoner egentlig?

I denne episoden tar jeg deg med helt tilbake til starten, til øyeblikket da forskere for første gang forsto at kroppen kommuniserer med seg selv gjennom små kjemiske signaler. Og derfra frem til i dag, hvor vi endelig begynner å se hormoner for det de faktisk er: kroppens operativsystem, det er rett og slett et språk

Hormoner gjelder både menn og kvinner, unge og eldre.
Noen ganger kan du oppleve stagnasjon selv om trener nok og spise mindre.
Og - du kan være så flink som bare det. Alikevel kan det det føles som om kroppen jobber mot deg.

Hormoner er språket kroppen bruker for å styre energi, søvn, sult, stress, humør, libido, fordøyelse. Ja, i praksis hvem du er og hvordan du lever. Og hvis du ikke forstår dette språket, er det nesten umulig å forstå underliggende årskaker og “fikse” helsen med dietter, trening og disiplin alene.

I denne episoden får du:
– Den korte, men avgjørende historien om hvordan hormonvitenskapen ble født
– Hvorfor hjernen (hypothalamus) er hovedbryteren i hele systemet
– Hvordan hormoner faktisk virker: fra kilde → reseptor → respons
– Hvorfor tarm–hjerne-aksen og GLP-1 er et av de viktigste helseområdene fremover
– En enkel, forståelig gjennomgang av de tre hormonfamiliene: peptid-, steroid- og amin-hormoner
– Myteknusing rundt testosteron, progesteron, bioidentiske hormoner og frykten som fortsatt henger igjen fra 2000-tallet

Det er en episode for deg som vil forstå systemet bak symptomene.

Sannheten er ganske enkel, men også litt brutal:
Du kan ikke slanke deg, trene deg eller biohacke deg forbi hormonene dine.
Du må faktisk lære å lytte til dem for å få det bedre.

Lær hormonspråket før avanserte biohacks og peptider

Nøkkelbegreper

Hypothalamus: “kommandosentralen” som trigger hypofysen og kjertlene.

Peptidhormoner (f.eks. insulin, GLP-1, oxytocin): raske signaler, kort varighet.

Steroidhormoner (østrogen, progesteron, testosteron, kortisol): påvirker genuttrykk, trenger fett.

Aminhormoner (adrenalin, dopamin, melatonin): lynraske, påvirker fokus, humør og søvn.

Sitater fra episoden

“Hormoner er ikke noe som ‘skjer med deg’ de er språket kroppen din bruker.”
“Ingen kan vilje seg til hormonbalanse; du må forstå signalene.”
“Vi gikk fra ‘du er bare hormonell’ til å skjønne at hormonene faktisk er deg.”

Les mer/ kilder:

Bayliss WM, Starling EH. The mechanism of pancreatic secretion. J Physiol (1902).

Schally AV. Hypothalamic hormones (Nobelprisforskning, 1977).

Drucker DJ; Habener JF. Inkretiner/GLP-1 – tarmhormoner og metabolsk kontroll.

Women’s Health Initiative (2002): CEE + MPA og risiko; senere re-analyser og differanse mot bioidentiske hormoner.

Hill, S. This Is Your Brain on Birth Control.

Sapolsky, R. Why Zebras Don’t Get Ulcers / Behave.

Walker, M. Why We Sleep.

Endocrine Society & NAMS: posisjonsuttalelser om menopausal hormonbehandling og bioidentiske preparater.

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Innholdet er kun til informasjon og utdanning. Dette er ikke medisinske råd. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller bruk av hormoner/tilskudd.

👉 Følg @hormonpodden på Instagram
👉 Del episoden med én person som “har prøvd alt”

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

I denne episoden går vi i dybden på GLP-1, peptider og mikrodosering – et tema mange er nysgjerrige på, men som få virkelig forstår i en helhetlig, biologisk kontekst.

Vi snakker om hva GLP-1 egentlig er, hvorfor det først ble utviklet for diabetes – ikke vekttap – og hvordan nyere peptider som retatrutide gir oss et helt nytt innblikk i metabolsk regulering, insulinrespons, inflammasjon og hjernens rolle i appetitt og cravings.

Jeg deler egne erfaringer med mikrodosering, kliniske observasjoner, og hvorfor lave doser ikke er en «full dose i miniatyr», men ofte fungerer fundamentalt annerledes, mer som signalstøtte enn overstyring.
Vi snakker også om hvorfor stress, søvn, muskelmasse, kosthold og særlig karbohydrattilgjengelighet er avgjørende for hvordan peptider faktisk virker i kroppen.

Du får innsikt i:
– forskjellen på vekttap og metabolsk helse
– hvorfor insulin kan se bedre ut på prøver uten at systemet er reelt forbedret
– hvordan lavdose GLP-1-støtte kan påvirke food noise, alkoholcravings og belønningssystemet
– hvorfor mikrodosering for noen handler mer om nervesystem og regulering enn kilo
– og hvorfor dette aldri er en snarvei, men kan være et verktøy – for noen, i riktig kontekst

Som alltid er dette informasjon med tydelige rammer,
Fundamentet må være på plass, vi responderer individuelt, og mer er ikke bedre.
Jeg ønsker å inspirere til helse der du samarbeider med kroppen, ikke kontrollerer den.

Forskning og kilder, i tillegg til forelesninger og egne kliniske observasjoner + N=1-erfaringer:

1. Jastreboff AM et al. (2023–2024)
   Triple-hormone receptor agonist retatrutide for obesity
   New England Journal of Medicine – Eli Lilly fase 2-studier

2. Nauck MA & Meier JJ
   Incretin hormones: GLP-1 and GIP in metabolic regulation
   Diabetes, Obesity and Metabolism

3. Schwartz MW et al.
   Central nervous system control of food intake
   Nature

4. Morton GJ et al.
   Leptin resistance, hypothalamic inflammation and obesity
   Cell Metabolism

5. Lindberg F. (2025)
   Slankerevolusjonen på resept
   Klinisk perspektiv på GLP-1 og metabolsk helse

   LINK til Hormonkuren matplan i 4 uker: https://www.hormonkuren.no/ @hormonkuren

   og finn meg gjerne på instagram her: @hormonpodden

Redigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

Denne meditasjonen er laget for deg:

- som kjenner at hjernen aldri helt får pause.
- som scroller mer enn du vil

- som kjenner på indre uro, cravings eller rastløshet selv når alt egentlig er ganske “bra”.

Dette er noen minutter for deg som trenger å stilne et aktivt og til tider stresset sinn og roe ned og trene nervesystemet, og du får umiddelbar effekt

I løpet av disse 6 minuttene trener du på å:

-registrere cravings og indre signaler uten å handle på dem

-roe dopamin- og stressresponsen i kroppen

-styrke evnen til å stoppe opp før gamle mønstre tar over

-bygge mer kontakt med deg selv, her og nå

Meditasjonen kan brukes:

-når du kjenner trang til å scrolle, spise, fylle tomrom eller distrahere deg

-på kvelden for å roe ned før søvn

-som daglig trening i selvregulering

-eller som en pause midt i en hektisk dag

Jo oftere du øver på å sitte gjennom impulser uten å reagere, jo lettere blir det å velge annerledes i hverdagen. Og det er akkurat slik vi bygger hormonell balanse, indre ro og ekte selvkontroll.

🎧 Sett på meditasjonen, lukk øynene eller la blikket hvile og la kroppen din gjøre resten. Del den gjerne videre:-)

takk for redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media.

Link til episoden om analysen av scrolling og skjerm avhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505

Link til 3 minutters meditasjon for ungdom: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744217709

Du er ikke alene om å føle at den digitale verden tar over og
hjernen din gjør bare det den er designet for i et digitalt miljø som aldri tar pause.

I løpet av tre minutter lærer du å:

- stoppe opp når trangen tar over

-kjenne igjen signalene fra kroppen og hjernen

-sitte gjennom suget uten å måtte handle på det

-ta litt kontroll tilbake – her og nå

Denne meditasjonen kan brukes:

-når du kjenner rastløshet eller uro

-før du begynner å scrolle uten å mene det

-når du vil bryte et mønster

-eller bare ta en pause og hente deg inn

Du trenger ikke være flink eller prestere eller være
"flink" her, du trenger egentlig bare å være her i tre minutter. Ikke noe mer.

🎧 Sett den på, pust og bare vent litt.
Det er sånn du trener hjernen til å velge annerledes.

Redigering v Torgeir Johansen Micdrop Media

Link til episoden om analyse av scrolling og skjermavhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505

I denne episoden av Hormonpodden tar Monica et grundig blikk på skjermavhengighet, scroll-kultur og hvordan dagens digitale miljø påvirker dopamin, serotonin, oksytocin og melatonin. Dette er en episode om biologi, hjerneforskning og hva som faktisk skjer i kroppen når vi lever i konstant stimulering.

Du lærer:

-Hva scrollhjernen er, og hvorfor algoritmer er designet for å trigge belønningssystemet vårt

-Hvordan dopaminjakt kan skape uro, cravings og “dopamin-gjeld”

-Hvorfor konstant sammenligning og skjermbruk kan senke serotonin og øke stress

-Hvordan manglende ekte kontakt påvirker oksytocin, trygghet og relasjoner

-Hva blått lys gjør med melatonin, søvn og døgnrytme, spesielt hos barn og ungdom

-Hva forskningen sier om skjermbruk, konsentrasjon og hjerneutvikling hos unge

-Hvordan dette kan bli sett på om 20–50 år – litt som røyking før vi visste bedre

Du får konkrete grep for hvordan du kan ta makten tilbake og i episoden deler Monica:

-Praktiske måter å re-trene algoritmen på

-Hvordan du bygger en friskere feed som støtter hormonbalanse

-Klare prinsipper for digital selvkontroll i hverdagen

-Klinisk erfaring med kosttilskudd, ernæring og hormonstøttende valg

Denne episoden er for deg som:

-Kjenner på uro, tomhet eller overstimulering

-Vil forstå sammenhengen mellom skjermbruk og hormonhelse

-Er forelder, ungdom, voksen eller bare nysgjerrig på egen hjerne

-Ønsker mer ro, fokus og tilstedeværelse i eget liv

🎧 i løpet av uken følger to korte meditasjoner som bygger videre på denne episoden:
én for ungdom og én for voksne, som trener hjernen i å stoppe, regulere og velge annerledes når cravings og scrolling tar over.

Anna Lembke – Dopamine Nation (2021)
Om dopamin, avhengighetsmekanismer og hvordan overstimulering fører til cravings og dopamin-gjeld.

Volkow et al., National Institute on Drug Abuse (NIDA)
Forskning på dopaminreseptorer, belønningssystemet og avhengighet.

Harvard Medical School / Harvard Health Publishing
Studier på multitasking, kort-form media, oppmerksomhet og kognitiv belastning hos unge.

Maja Lunde – Skjermbarna (2023)
Samfunns- og familieperspektiv på skjermbruk og konsekvenser for barn og relasjoner.

Redogering: Torgeir Johansen ved Micdrop Media

Dette er en Loving Kindness-meditasjon (metta), en praksis der du trener hjernen og kroppen på vennlighet: først mot deg selv, så mot andre, og til slutt mot livet rundt deg. Det kan høres “mykt” ut, men det er faktisk ganske fysiologisk: Når vi aktiverer trygghet, får kroppen lettere tilgang til restitusjon, søvn og stabilitet.

I denne episoden guider Lani Reagan deg inn, og du får meditasjonen du kan bruke igjen og igjen, spesielt nå på slutten av julen og på nyåret, når mange kjenner på stress, uro, forventninger og litt overstimulering.

Du kan bruke meditasjonen som et lite “anker” i januar: 5–10 minutter når du trenger å lande

I denne nyttårsmeditasjonen har jeg med min venninne Lani Reagan, opprinnelig fra Hawaii, nå bosatt i Los Angeles, hvor hun jobber som chakra healer og intuitive life coach og tilbyr private konsultasjoner.

📩 Vil du komme i kontakt med Lani?
Du kan sende henne en DM på Instagram: @lani_reagan (og spør gjerne om en intuitiv healing consult).

-Bruk hodetelefoner om du vil “komme inn i kroppen” raskere

-Du kan gjøre den liggende i sengen, sittende i sofaen eller ute på en rolig tur

Og viktigst: Nervesystemet ditt registrerer alt godt du gjør for deg selv selv når du ikke “føler” stor effekt der og da

Godt nyttår og vi høres i det nye året. 🤍

Obs: Denne episoden er ikke medisinsk rådgivning, men støtte og kunnskap. Har du plager eller sykdom, ta det opp med lege/behandler.

Loving-kindness/positiv emosjons-trening er vist å kunne henge sammen med økt vagal tone (en markør for parasympatisk aktivitet/bedre stressregulering) og mer positive emosjoner over tid. link.springer.com

Compassion/meditasjonstrening kan påvirke kroppens stress- og immunrespons ved belastning (bl.a. inflammatoriske markører og stressreaksjoner i krevende situasjoner). pmc.ncbi.nlm.nih.gov

Systematiske oversikter finner at mindfulness-/meditasjonsintervensjoner ofte er koblet til endringer i stressrelaterte biologiske mål (f.eks. kortisol og inflammasjonsmarkører), selv om effekter varierer med type praksis, dose og populasjon. bethanykok.com

Redigering: Mic Drop media v TorgeirJohansen

Akustisk lyd snakker et eget språk, det er et språk kroppen kjenner igjen.
Ikke bare som lyd, men som hormonelle signaler.

Når vi hører organiske, uperfekte lyder, strenger som vibrerer, treverk som resonerer, pust som beveger luft, da skjer det noe helt annet enn når vi lytter til digital lyd.
Akustiske instrumenter skaper mikrovariasjoner, overtoner og rytmer som nervesystemet gjenkjenner som «ekte». Denne ektheten aktiverer det limbiske system, hvor følelser og trygghet reguleres og stimulerer det parasympatiske nervesystemet, kroppens egen ro-modus.

Det er her hormonene begynner å svare fordi rytmer som minner om hvilepuls kan senke hjerterytmen, stabilisere blodtrykk og faktisk øke HRV som en direkte markør for stressmestring. Når HRV løftes, faller kortisol. Og når kortisol faller, får vi rom for hormoner som oxytocin, serotonin og dopamin. Lyd blir på denne måten biologi.

Kroppen vår er et resonanskammer.
Når akustiske vibrasjoner omgir oss, oppstår entrainment, en form for biologisk samsvingning. Vi faller inn i en rytme som kroppen elsker:
Du er trygg
Du er i rytmen
Blander forutsigbarehte med overraskelser
Det er menneskelig

Det er ikke tilfeldig at sang, trommer og rytmer har vært helbredende praksiser i alle kulturer. Før musikk ble underholdning, var det regulering. Fellesskap og nervesystemssynkronisering.

Og akkurat det skjer her.

Tone Solholm og Lakki Patey skaper akustiske landskap som direkte påvirker hormonresponsen. De dype, varme frekvensene kan redusere kortisol og støtte produksjonen av oxytocin, kroppens kjærlighets-, ro- og tilknytningshormon. Lyd som «bader» vagusnerven gjør mer enn å roe ned: det forbedrer søvn, stabiliserer humør og gir mental klarhet.

Det er i dette landskapet lydsporet «Seeds of Imagination» er skapt: 100 % akustisk, intuitivt og improvisert – med intensjonen om å gi nervesystemet en klar og vital puls, og samtidig åpne rom for kreativitet, tilstedeværelse og indre stillhet. En påminnelse om at vi er rytmiske vesener, skapt for å lytte og for å vibrere i takt med oss selv.
En puls som snakker både til cellene dine, hormonene dine og historien din.

Velkommen inn, du kan nå:
gi nervesystemet et trygt anker
stimulere vagus
løfte oxytocin
roe kortisol
åpne kreativitet og tilstedeværelse
 - og minne deg om at du er et rytmisk vesen

Dette er lyd, hormonell resonans og musikk som regulerer innenfra.

Om Lakki og Tone
Lakki Patey er komponist og gitarist med et internasjonalt publikum og millioner av strømminger på Spotify. Han ble tildelt Best Ambient Album in USA og nominert til Spellemannprisen. Han er kjent for sitt lekne, sjangeroverskridende musikalske uttrykk, og har jobbet innen alt fra ambient og jazz til indisk musikk og salsa. 
Finn Lakkis musikk på Spotify her: https://open.spotify.com/artist/6jTZBC4UHBPpFk6JZNiOL8

Tone Elin Solholm, skaper av Well By Tone, er utdannet enhetsterapeut og veileder innen mestringsmedisin. Hun fordyper seg i meditasjon og bruk av akustisk lyd i terapeutisk sammenheng. Tone ønsker å gi motvekt til prestasjonsjaget i samfunnet vårt. Hun tilbyr styrkende verktøy og tjenester som kan bidra til at vi skal ha det godt med oss selv og leve vel med de utfordringer hver og en av oss har.

Nettside: www.wellbytone.com
Instagram: wellbytone

Samarbeidet deres er lydmeditasjoner som når den ordløse, urgamle delen av oss. Tone og Lakki har kjent hverandre i 25 år og har seilt tusenvis av nautiske mil sammen. De har begge en dyp kjærlighet til naturens egne bølger og rytmer.

I episoden lærer du:

7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet

1. Stabilt blodsukker og roligere insulin

2. Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø

3. Riktig type bevegelse (ikke mer stress)

4. Søvn og døgnrytme som hormonverktøy

5. Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere

6. Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem)

7. Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin)

Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her:

Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning)

Metformin – når og hvorfor det brukes

GLP-1-signalering og insulinro

Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause

Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet

For menn:

Hvorfor sædkvalitet er plastisk

70–90 dagers vindu for forbedring

Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer

Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig

Du får også innsikt i:

Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand

Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen

AMH, eggfrys og informerte valg

Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse

HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580

Kilder og faglig bakteppe:

Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse

The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering

Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning

NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi

ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet

Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse

Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Dette er del 1 av en miniserie.
Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig.

I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.
Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner.

Men denne uken:

Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.
Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid.

-Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet
-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning
- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt

PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene.

Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.
Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast.

Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri.

I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd.

Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken.

Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse.

Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det.

Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon
- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser.

Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp.

Kilder: FALL I SÆDKVALITET
Swan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)
https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028

PCOS + spiseforstyrrelser
Lee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755

PCOS + insulinresistens → testosteron
Ding, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.
https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667

AMH + eggreserve
Broer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.
https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062

PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjon
Andrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet).

Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Denne episoden handler om hormonforstyrrende (hormonhermere) stoffer vi omgir oss med hver eneste dag som påvirker hvert eneste hormonsystem i kroppen — stoffskifte, fertilitet, energi, søvn, stressrespons, insulin, fettlagring og inflammasjon.

Vi snakker om:
- ftalater, parabener, bisfenoler, PFAS og dioksiner
- hvorfor lettprodukter og kunstige søtstoffer påvirker stoffskiftet
- hvorfor unge kvinner nå får lavere AMH og flere hormonforstyrrelser
- hvorfor menn har historisk lav sædkvalitet
- hva som skjer i leveren, skjoldbruskkjertelen og hormonsystemet når kroppen bombarderes av kjemikalier
- og viktigst: hva DU faktisk kan gjøre for å redusere belastningen og styrke kroppens egne avgiftningssystemer.

Hva mer?
- Hormonhermere er kjemikalier som etterligner eller blokkerer kroppens egne hormoner og skaper ubalanse i hele hormonaksen.
- De forstyrrer skjoldbruskkjertel, insulin, kjønnshormoner, inflammasjon og nervesystem ofte uten at du merker det før symptomer oppstår.
- Kunstige søtstoffer kan forstyrre tarmflora, øke inflammasjon og påvirke både insulin og stoffskiftehormoner.

-PFAS, BPA, parabener og dioksiner kan senke T3/T4, øke autoimmun risiko og gjøre stoffskiftet tregere.
- Vi lever i en unik “cocktail” av kjemikalier, stress, mikroplast og ultraprosessert mat som belaster hormonene langt mer enn før.
- Bytt ut plast og parfyme, støtt lever og tarm, sov godt, svett jevnlig og spis anti-inflammatorisk for å styrke hormonbalansen.

Kilder, egne forelesningsnotater fra NHT og My peptide University og:

Suez et al., Nature (2014) - Sachmechi et al. -Endocrine Society (2013) - Grandjean & Budtz-Jørgensen, JAMA (2013) - Trasande et al., J Clin Endocrinol Metab (2015) - Mínguez-Alarcón et al., Human Reproduction (2021) -Ruder et al., Environ Health Perspect (2014)
- European Food Safety Authority (EFSA, 2020)

Takk for redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media

Mer om:

Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller.

Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer.

Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps.

Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse.

Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant.

Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen.

Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere.

Hvorfor denne episoden er viktig:
Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.
Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.
Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll.

Call to action før neste episode:
Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).
Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig?

Studier & lenker:

Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011.

Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018.

Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012.

Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022.

MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering!

PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s

Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.

Oxytocin, prolaktin og vasopressin kalles ofte kjærlighetshormonene fordi de regulerer ro, nærhet, tilknytning og følelsen av å høre til.
Det mange ikke vet, er at de er direk­te koblet til vagusnerven , nerven som styrer:

puls og blodtrykk
stressnivå
fordøyelse
søvn
inflammasjon
sosial trygghet og følelsen av ro

Forskning fra Harvard, UNC og Karolinska viser at når vagusnerven aktiveres, øker kroppens egen produksjon av oxytocin, og stresshormonene faller. Dette skaper en fysiologisk tilstand av trygghet, ikke bare i hodet, men i hele kroppen.

I denne episoden får du en enkel, guidet øvelse som:

roer nervesystemet på under 2 minutter
øker vagustonen
stimulerer oxytocin og prolaktin
senker kortisol og muskelspenning
gjør det lettere å sove og lettere å føle tilhørighet
gjenoppbygger kroppens “trygghetsminne”

Dette er en praksis du kan bruke:

før du skal sove
i stress - situasjoner
etter trening for å lande litt
ved uro
etter krangling og negativ energi fra andre
..eller bare når du trenger å lande i deg selv

Kroppen kan trenes tilbake til trygghet, og dette er et skritt på veien

Hør gjerne episode 8 om de tre kjærlighetshormonene her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000737364015

Dette er episoden som forklarer hvorfor du føler som du føler – og hvorfor kroppen reagerer som den gjør.

Hva du lærer i dag

Hva oxytocin, prolaktin og vasopressin egentlig er og hvorfor de styrer trygghet, kjærlighet, søvn, stress, libido, tilknytning og fertilitet
Hvordan moderne livsstil slår av trygghetssystemet
Hva som skjer når kroppen “glemmer trygghet”
Hva vagusnerven har med kjærlighet, ro, fordøyelse, hormoner og fertilitet å gjøre
Hvorfor noen føler seg mer stresset når kroppen egentlig blir friskere
Hva som skjer i hjertet ved sterk sorg – Broken Heart Syndrome
Hvordan antidepressiva, p-piller, smertestillende, GLP-1 og andre medisiner påvirker trygghetssignalene
Hvilke peptider som forskes på nå (oxytocin-spray, PT-141, Selank, Semax m.fl.)
Hvordan trygghet, berøring, pust, natur og relasjoner kan slå på disse hormonene igjen
Hvorfor fertilitet i stor grad handler om trygghet i hypothalamus – ikke bare egg og sæd
Konkrete ting du kan gjøre allerede i dag
Og til slutt: en egen øvelse kommer i bonus-episoden som aktiverer både oxytocin og vagusnerven på minutter.

De tre kjærlighetshormonene

Oxytocin – trygghet og ro (synker ved stress, søvnmangel, digital overload).
Prolaktin – omsorg og mening (kronisk høyt stopper eggløsning).
Vasopressin – grenser, stabilitet og lojalitet (for høyt gir uro, irritasjon og søvnproblemer).

Vagusnerven

Binder sammen hjerte, hjerne, tarm og immunsystem.
Når vagus aktiveres → pulsen faller, stress reduseres, oxytocin øker.

Broken Heart Syndrome

Sterk sorg kan slå ut trygghetssystemet: hjertemuskelen lammes, blodtrykket svinger og risikoen for hjertesvikt øker.
Berøring og støtte beskytter.

Medisiner & peptider

Antidepressiva, p-piller, smertestillende og stress kan dempe trygghetssignalene.
Peptider som oxytocin-spray, PT-141, Selank og Semax forskes på – men er ikke godkjent behandling.

Fertilitet

Stress i hypothalamus hemmer GnRH → dårligere eggløsning, lavere libido og redusert sædkvalitet.
Oxytocin støtter eggløsning, prolaktin og vasopressin stabiliserer systemet.

Hva du kan gjøre i dag

Berøring, dyp pust, natur, sang/humming, dyr, massasje, god søvn og mindre digitalt stress.
→ Alt dette øker oxytocin og aktiverer vagusnerven.

Bonus

HER er DIN 10-minutters øvelse som aktiverer både vagusnerven og oxytocin:

https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000737507567

Dr. Devaki Lindsey Berkson – Sexy Brain
Stephen Porges – Polyvagal Theory + Sue Carter: Oxytocin & Social Bonding
Karolinska Institutet, University of Tokyo – tidlig tilknytning + Harvard & UNC – berøring og oxytocin
Stanford & Zürich – oxytocin & inflammasjon + Mayo Clinic – Takotsubo Syndrome
Human Reproduction Update (2023) – stress & fertilitet + Translational Psychiatry (2024) – intranasal oxytocin
Behavioural Brain Research (2022) – peptider som Selank/Semax

Takk til Torgeir Johansen/micdrop Media

Vi eldes ikke bare fordi tiden går, men fordi cellene våre mister signalet om hvordan de skal fornye seg.
I denne episoden tar Monica deg med inn i en litt mer håpefull biologi: anti-aging som selvforståelse, ikke bare fordi du er forfengelig.

Du lærer hvordan epigenetiske tester faktisk måler biologisk alder, hva forskningen sier om hva som kan endres, og hvordan du med enkle, målbare grep kan skru på genene for reparasjon, energi og livskraft.

Det virkelige skjønnhetsparadokset er at vi ofte jager ungdom på utsiden, mens nøkkelen til livskraft ligger på innsiden.

Dette lærer du i episoden:

5 ting som får deg til å eldes raskere.

Hypothalamus som styrer forbrenning, apetitt, temperatur og fertilitet, som en termostat

Hva forskjellen er på biologisk og kronologisk alder og hvorfor det betyr alt.

Hvordan epigenetiske klokker som Horvath, GrimAge og TruAge fungerer.

Hva viser Monicas egne epigenetiske tester koblet med familiehistorier og andre tester.

Hvordan stress, søvn og kosthold faktisk skriver om genene dine.

At livskraft og følelse av verdi som menneske påvirker din aldringshastighet.

Hvorfor mitokondriene er kroppens aldringsmotor og hvordan du vekker dem.

Hva forskningen sier om peptider og bioregulatorer som støtter DNA-reparasjon.

Seks konkrete biohacks du kan starte med i dag for å bli biologisk yngre.

Videre:

Hvordan trygghet og emosjonell balanse beskytter DNA og forlenger liv.

Peptider som MOTS-C og Epitalon – forskningen bak reparasjonspeptider og hvordan de påvirker aldringsprosessen.

David Sinclairs protokoll: NAD+, faste, kulde, metformin og livsstil – hva som virker og hva som er hype.

Hvordan epigenetiske tester som TruAge og myDNAge måler metylasjonsmønstre i DNA – og hva du bør vite før du kjøper dem.

Hvorfor mitokondriene dine hører på følelsene dine og hvordan pust, ro og natur faktisk øker cellenes energiutbytte.

Et nytt syn på aldring: Ikke å kjempe mot tiden, men å samarbeide med den.

Kilder:

Sinclair D. A. (2023). Lifespan: Why We Age – and Why We Don’t Have To. Harvard Medical School.

Horvath S. et al. (2023). Nature Aging: Epigenetic clocks and biological age prediction.

Moskalev A. et al. (2024). Bioregulator Peptides in Gerontology: Mechanisms and Clinical Use. PMC.

Porges S. & Carter C. S. (2022). Frontiers in Psychology: The vagus nerve, safety and repair.

Finstad H. (2024). 5 år yngre – norske perspektiver på biologisk alder og livsstil.

Egne forelesningsnotater fra NHT, og My Peptide University samt samtaler med Dr. Bill Lawrence.

Takk for redigering Torgeir Johansen fra Micdrop Media.

"Vi må slutte å tvinge kroppen, og begynne å hjelpe den å huske.”

I denne episoden vil du lærer hvordan kroppen faktisk reparerer seg selv og hvorfor fremtidens medisin handler mer om signalstyring enn om medisiner.

Dette lærer du i episoden

Hva peptider er, og hvorfor de kalles kroppens “signal­språk”.

Forskjellen mellom hormoner, peptider og medisiner og hvorfor peptider ikke tvinger kroppen, men hjelper den å huske.

Hvordan peptider brukes innen regenerativ medisin, immunhelse, metabolisme og aldringsforskning.

Hvorfor mange peptider ikke kan patenteres og hva det sier om Big Pharma og fremtidens helsemodell.

Hvordan hypothalamus og reseptorene dine responderer når signalene er rene.

Hvorfor kroppen må være mottakelig med fungerende mitokondrier, søvn og hormonbalanse for at peptider skal virke.

Hva som skiller injeksjon, buccal strips og orale peptider, og hvorfor renslighet., ansvarlighet, kunnskap, opptak og dosering betyr alt.

Aminosyrer → små byggesteiner i kroppen – grunnlaget for alt liv.
Peptider → korte kjeder av aminosyrer (2–50 stk.) som sender presise signaler til cellene.
Proteiner → lange kjeder av aminosyrer som bygger vev og strukturer.
Hormoner → kroppens kjemiske beskjeder – mens peptider er “språket” som gjør at beskjedene blir forstått.

Medisiner tvinger kroppen til å reagere ofte raskt, men uten å spørre om systemet er klart.
Peptider veileder kroppen til å gjenopprette funksjon. De “lærer opp” systemet ditt til å huske hvordan det fungerer.
Forskjellen?
Effekten av medisiner forsvinner når du slutter.
Effekten av peptider varer fordi de reprogrammerer signalet. Og nettopp fordi mange peptider finnes naturlig i kroppen, kan de ikke patenteres – det gjør dem vanskeligere å kommersialisere, men desto mer ekte i sin biologiske form.

Forskjellen mellom hormoner og peptider

Hormoner er kroppens kjemiske budbringere – de forteller cellene hva som skal skje.
Peptider er selve språket kroppen bruker for at de beskjedene skal bli forstått.

Det finnes tre hovedtyper hormoner:
1️⃣ Peptidhormoner – laget av aminosyrer, f.eks. insulin, oxytocin og veksthormon.
2️⃣ Steroid­hormoner – laget av kolesterol, f.eks. østrogen, testosteron og kortisol.
3️⃣ Aminhormoner – laget av én eller få aminosyrer, f.eks. adrenalin og tyroksin.

Forskjellen på hormoner og peptider i bruk er at:

Hormoner styrer større, overordnede prosesser (reproduksjon, energi, vekst).

Peptider jobber mer presist, de regulerer kommunikasjonen mellom celler og organer.

Mange peptider fungerer som lokale signaler, de reparerer, demper inflammasjon og aktiverer cellenes egne programmer.

Derfor sier vi at peptider ikke tvinger kroppen slik medisiner eller enkelte hormoner gjør –
de minner den bare på hvordan den egentlig skal fungere.

Forskning og kilder

Peptidforskning startet på 1970-tallet (bl.a. Khavinsons bioregulatorer i Russland).

Nå eksploderer feltet internasjonalt fra GLP-1-analoger (Semaglutid, Retatrutide) til mitokondrie-peptider som MOTS-C og SS-31.

Kliniske studier pågår i fase 2–3 for flere peptider innen hjertesvikt, nevrodegenerasjon, aldring og immunmodulering

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Dette er informasjon, ikke medisinske råd. Enkelte peptider er forskningspreparater og ikke godkjent av FDA/EMA til behandling. Diskuter alltid med kvalifisert helsepersonell.

Takk for redigering Torgeir Johansen - Micdrop Media

Når de samarbeider, fungerer kroppen som et finstemt orkester, men så fort de mister kontakten, får du ubalanse,
uro, smerter, vektøkning, dårlig søvn og fallende energi.

I denne episoden forklarer jeg hvordan hormonene egentlig virker,
hvordan reseptorene “lytter” til signalene, og hvorfor du kan ha normale blodprøver, men fortsatt føle deg hormonelt utkoblet. Og vi på hormonene med tre forskjellige briller:

biokjemisk: hvordan signalene dannes og omdannes,
fysiologisk: hvordan kroppen bruker dem i vev og organer,
patologisk: hva som skjer når kommunikasjonen bryter sammen.

For mange kvinner handler det ikke om for mye østrogen, men om for lite progesteron til å balansere det.
Hele 1 av 3 kvinner har i dag ingen regelmessig eggløsning, og uten eggløsning dannes heller ikke progesteron,
hormonet som roer nervesystemet, beskytter cellene og holder østrogenet i sjakk.

Hos menn ser vi det samme mønsteret:
testosteron synker, østrogen øker, det er ofte fordi aromatase-enzymet omdanner testosteron til østrogen.
Resultatet? Mindre energi, redusert muskelmasse, søvnvansker og vektoppgang.

Dette lærer du:
Hvordan østrogen, progesteron og testosteron virker og balanserer hverandre.
Hva “østrogendominans” egentlig betyr, hos både kvinner og menn.
Hvorfor så mange mister eggløsningen uten å vite det, og hva det betyr for fertilitet og humør.
Hvordan reseptorene styrer kroppens evne til å svare på hormonene dine.
Hva jod, leverfunksjon og stress gjør med hormonaksen.
Og hva du faktisk kan gjøre, i hverdagen for å gjenopprette kommunikasjonen mellom cellene.

🎧 Lytt nå og forstå hvorfor hormonbalanse ikke bare handler om tall,
men om hvordan kroppen din faktisk hører signalene.

Forskning og kilder:
Prior JC et al., 2015: over én av tre kvinner med tilsynelatende “normal” menstruasjon hadde anovulatoriske sykluser.

Studie fra NHANES: høyere kroppsfettprosent assosiert med lavere testosteron hos menn.

Oversiktsartikkel om aromataseinhibitorer: økt omdannelse av testosteron til østrogen påvirker hormonbalansen, spesielt hos menn med overvekt.

Redigert av Torgeir Johansen - Mic Drop media

Dette lærer du:

Hvorfor hormoner ikke er sjefen alene: de virker først når cellene (mitokondriene) har strøm.

Cell Danger Response: når cellene går i sparemodus (stress/toksiner/søvnmangel) og hvordan du får dem ut igjen.

Hud, hjerne og muskler: rynker, hukommelse og VO₂ max henger sammen via mitokondriene.

Fem drivere du må jobbe med parallelt: stress, søvn, næring, lys og miljøgifter.

Ekstrovert versus Introvert: Hvordan lader du? Mitokondriene hører deg..

Verktøy som faktisk kan hjelpe: MitoQ/CoQ10, PQQ, spermidin, PEMF (KLOUD), rytme, lys, søvn og riktige treningssignaler.

T2 (stoffskiftets “glemte” signal): hvorfor du ikke kan ta det som pille, men kan aktivere det via livsstil og mitokondrie-støtte.

Peptider – fremtiden:

LL-37 - naturens antibiotika. Hjelper immunforsvaret å rydde opp skjulte infeksjoner og betennelser uten å skade tarmfloraen,

MOTS-C - et mitokondrie-avledet peptid som øker fettforbrenning, glukoseopptak og cellulær energi. Kalles ofte “trening i en injeksjon”

5-Amino-1MQ booster NAD⁺-nivåer, reduserer fettcellevekst og øker stoffskiftet. Et av de mest lovende peptidene for energi og metabolsk helse.

Nøkkelpoeng:

Mitokondriene lager strømmen. Hormonene bruker strømmen. Du bestemmer sikringen.

Når cellene tolker “fare”, prioriterer de overlevelse fremfor energi → lav drive, hud uten glød, hjernetåke.

Hud: mindre mitokondriekraft i fibroblaster = mindre kollagen/elastin → rynker. Smart sol > null sol.

Øyne: netthinnen er ekstremt energikrevende. Riktig morgenlys styrker – skjermlys sent kvelds forstyrrer.

Hjerne: ATP faller med alderen; støtt mitokondriene for fokus, humør og motstandskraft.

Muskler: mitokondrier i muskel bestemmer forbrenning og restitusjon, tren som signal, ikke straff.

Praktiske grep:

Lys: 5–10 min dagslys tidlig. Skjermlys ned på kvelden.

Rytme: faste leggetider, måltidsrytme, korte pauser.

Bevegelse: styrke 2–3×/uke, daglig gange, korte “tenn-gnisten”-økter.

Næring: protein/fiber/bitterstoffer; spis i ro; unngå kunstige søtstoffer der du kan.

Opprydding: 12–16 t lett faste, dyp søvn, moderat aktivitet → autofagi/mitofagi.

• Målrettet støtte:

  MitoQ (5–10 mg m/måltid), PQQ, CoQ10 (klassiker), spermidin (autofagi). - https://eu.mitoq.com/

  PEMF/KLOUD for cellemembran/ATP; rødt/nær-IR lys som “helende frekvens”. - https://www.centropix.eu/frankbochmann/en

  Peptider/T2: læring og klinikkdialog før bruk; start alltid med livsstil

  PQQ: https://no.iherb.com/pr/california-gold-nutrition-pqq-20-mg-60-veggie-capsules/97427

  Epivity: www.epivity.no

Viktig: Dette er helseinspirasjon, ikke medisinske råd. Snakk med lege/terapeut før du endrer behandling.

Kilder: Balcavage E. The Thyroid Debacle (2022) - Nature Metabolism (2020) – MOTS-C og metabolsk helse
Journal of Endocrinology (2023) – Østrogen og mitokondriebeskyttelse - Frontiers in Psychology (2023) Restitusjon, HRV og mitokondriefunksjon
International Journal of Molecular Sciences (2023) – UV-stress og kollagen

Takk til Torgeir for ypperlig redigering, micdropmedia!!

Tidskoder
00:00 – Lille lørdag og store sannheter
04:45 – Når hormonbehandling ikke virker, gasspedalen i cellene
10:30 – Mitokondriene: motoren under panseret
18:50 – Cell Danger Response – når kroppen går i forsvar
26:15 – Stress, personlighet og biologi: ekstrovert vs. introvert energi
34:00 – Hud, hjerne og aldring – rynker, glød og energi
42:25 – Slik bygger du trygge mitokondrier
49:10 – Peptider, T2 og fremtidens biohacks
56:30 – Oppsummering + teaser til neste uke: progesteron og balanse

Du lærer:

Hvorfor livets rytme er kroppens egen form for terapi.

Hvordan entrainment, kroppens evne til å synkronisere seg med faste signaler – styrker både hormonene og nervesystemet.

Hva interosepsjon egentlig betyr: kroppens “psykologiske HRV” – og hvorfor det å kjenne etter er like viktig som å måle puls.

Hvorfor mitokondriene er de som faktisk trykker på send-knappen når hormonene prøver å kommunisere.

Hvordan struktur og takknemlighet skaper flyt uten å presse på.

Hvorfor lys, pauser og bevegelse fungerer som “gratis hormonbehandling”.

Vi snakker også om:
Mat som signaler: hvordan tarmen og GLP-1-systemet spiller på lag med nervesystemet.
Melatonin og søvn: hvorfor mørke er den beste “mitokondriekuren”.
Bevegelse som språk: og hvordan små myokiner fra musklene dine forteller hjernen at du lever.
Kroppens indre klokke: den rytmen du aldri lærte om i biologitimene, men som styrer alt fra humør til forbrenning.

En episode om disiplin og om design, og om å gi kroppen rom til å finne tilbake til flyten sin, slik at hormonene, nervene og energien begynner å samarbeide igjen. Kategori: Stress, energi & nærvær

Sitater fra episoden:

“Det er ikke disiplin vi mangler, det er pusterom.”
“Hormonene sender meldingene, men mitokondriene trykker på send.”
“Interosepsjon er kroppens måte å fortelle deg hvordan du egentlig har det.”
“Hvile er ikke latskap, hvile er biologi.”

Mini-oppdrag denne uken:

Velg én rytme: søvn, mat, lys eller bevegelse.
Hold deg til den i tre uker – og se hva som skjer.
Kroppen din husker mer enn du tror.

Forskning & referanser:

Craig, A. D. (2009) How do you feel? Interoception: the sense of the physiological condition of the body. Nature Reviews Neuroscience.

Hall, Rosbash & Young (2017) Nobelprisvinnerne bak circadian rhythm-forskningen.

Frontiers in Physiology (2022) Studie som viser hvordan melatonin beskytter mitokondriene mot oksidativt stress.

Endocrine Reviews (2021) Om styrketrening, myokiner og hormonell kommunikasjon.

Cell Metabolism (2024) Ny forskning på tarmbakterier og GLP-1-produksjon.

Takk Torgeir og dropmicmedia for redigering.

Du lærer:

Hvorfor hjernen (hypothalamus) er “hovedbryteren” for hele hormonsystemet.

Hvordan hormoner fungerer: kilde → blod → reseptor → respons.

Hva GLP-1 egentlig er (og hvorfor tarm ↔ hjerne er fremtidens topp-tema).

Myteknusing: progesteron/kreft, “testosteron er bare for menn”, og bioidentiske hormoner.

De tre hormonfamiliene og hva de faktisk gjør i kroppen din.

Mini-oppdrag denne uken

Legg merke til én tydelig hormon-variabel daglig: søvnkvalitet, sult/metthet, eller stressnivå.

Notér klokkeslett for morgensol + når du slår av skjermer om kvelden.

Velg ett område du vil forstå bedre (søvn, vekt, humør, libido, fordøyelse) – og skriv ned 2 spørsmål du vil ha svar på.

Nøkkelbegreper

Hypothalamus: “kommandosentralen” som trigger hypofysen og kjertlene.

Peptidhormoner (f.eks. insulin, GLP-1, oxytocin): raske signaler, kort varighet.

Steroidhormoner (østrogen, progesteron, testosteron, kortisol): påvirker genuttrykk, trenger fett.

Aminhormoner (adrenalin, dopamin, melatonin): lynraske, påvirker fokus, humør og søvn.

Tidskoder (omtrentlig)

• 00:00 – Velkommen tilbake + hvorfor “system før viljestyrke”.

• 04:00 – Historien: Bayliss & Starling (sekretin) → Starling lanserer ordet “hormone”.

• 09:30 – Hypothalamus og Schally: hjernen starter hele kaskaden.

• 12:30 – GLP-1: tarm–hjerne-aksen og metabolsk styring.

• 16:30 – Myter & fakta: progesteron, bioidentiske hormoner, testosteron hos kvinner.

• 22:00 – De tre hormonfamiliene, forklart enkelt.

• 28:00 – “Hva tar du med deg i dag?” + ukens øvelse.

• 30:00 – Teaser: neste episode = biohacks & peptider (trygt og strukturert).

Sitater fra episoden

“Hormoner er ikke noe som ‘skjer med deg’ de er språket kroppen din bruker.”
“Ingen kan vilje seg til hormonbalanse; du må forstå signalene.”
“Vi gikk fra ‘du er bare hormonell’ til å skjønne at hormonene faktisk er deg.”

Les mer/ kilder:

Bayliss WM, Starling EH. The mechanism of pancreatic secretion. J Physiol (1902).

Schally AV. Hypothalamic hormones (Nobelprisforskning, 1977).

Drucker DJ; Habener JF. Inkretiner/GLP-1 – tarmhormoner og metabolsk kontroll.

Women’s Health Initiative (2002): CEE + MPA og risiko; senere re-analyser og differanse mot bioidentiske hormoner.

Hill, S. This Is Your Brain on Birth Control.

Sapolsky, R. Why Zebras Don’t Get Ulcers / Behave.

Walker, M. Why We Sleep.

Endocrine Society & NAMS: posisjonsuttalelser om menopausal hormonbehandling og bioidentiske preparater.

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Innholdet er kun til informasjon og utdanning. Dette er ikke medisinske råd. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller bruk av hormoner/tilskudd.

Hormonpodden har en instagram konto: @hormonpodden - følg gjerne!!

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Du lærer:

Hva biohacking egentlig er i 2025 (struktur før “hacks”).

Peptider forklart enkelt (aminosyrer → peptider → proteiner).

Fire populære peptider (BPC-157, MOTS-C, CJC-1295 & Ipamorelin, Thymosin α-1) pluss godkjente aminosyre-klassikere (karnosin, liposomal glutathion, L-karnitin).

Hvordan måle respons: HRV, søvn, puls/fastende glukose, jevnlige blodprøver.

Biohacks som faktisk flytter nålen: morgensol, mørke om kvelden, dyp pust/HRV, korte kuldeintervaller, rytme i søvn og måltider.

Tidskoder (omtrentlig)

00:00 – Velkommen + hvorfor “bioharmonizing” > “hard hacking”.

03:00 – Peptider 101: fra aminosyrer til signaler.

07:30 – BPC-157, MOTS-C, CJC-1295 & Ipamorelin, Thymosin α-1 (hva, hvorfor).

14:00 – Trygge alternativer du kan kjøpe lovlig: karnosin, liposomal glutathion, L-karnitin.

18:30 – Monica sin protokoll: mikrodoser, HRV/søvn, blodprøver, notater.

22:00 – Kulde, pust/HRV, lys, søvn – slik setter du miljøet først.

28:00 – Ukas mini-oppdrag + teaser til Episode 4.

Peptider i episoden 

BPC-157: “healing”/vev & tarm; inflammasjonsdempende.

MOTS-C: mitokondrielt; aktiverer AMPK; energi/insulin/fettoksidasjon.

CJC-1295 + Ipamorelin: stimulerer kroppens eget GH; søvn/restitusjon/sammensetning.

Thymosin α-1: immunsupport (spesielt etter sykdom/stress).

Godkjente aminosyre-klassikere (enkle å få tak i)

Karnosin (β-alanyl-L-histidin): muskler/hjerne; pH-buffer & antioksidant.

Glutathion (helst liposomal): antioksidant/avgiftning (lever).

L-karnitin / Acetyl-L-karnitin: fettsyretransport/mitokondrier; energi/hjerte.

Biohacks som forsterker hormonene

Lys: 5–10 min morgensol uten solbriller → dag/kveld-rytmene (kortisol/serotonin → kveldens melatonin).

Søvn: faste tider; mørke etter solnedgang; 23–02 = “reparasjonsvindu”.

Pust/HRV/Vagus: 4-7-8 eller rolig humming 3–5 min → lavere kortisol, høyere vagustonus.

Kulde: korte intervaller (1–2 min) etter trening; vend ryggen til “no pain glory” – mål er signal, ikke lidelse.

Monicas læring (selverfaring)

Mikrodoser: små, stabile endringer + målinger slår “hoppe fra protokoll til protokoll”. Peptider fungerer best når grunnmuren (søvn, rytme, mat, stress) er på plass. “Ikke tro hype, men på helhet.”

Mini-oppdrag denne uken

Morgensol: logg 7 dager på rad (tid + varighet).

Pust/HRV: 3 min rolig pust etter lunsj (notér ro/fokus etterpå).

Søvn: legg deg før 23 tre kvelder på rad (skriv 1 setning om effekt neste dag).

REATREAT: https://www.wellbytone.com/retreat-18-23-nov-2025/

Kilder / videre lesning 

Peptider & mitokondrier: AMPK/MOTS-C (oversiktsartikler i Cell Metabolism).

Kulde, dopamin & brunt fett (kaldeksponering, termogenese).

HRV/vagus & kortisol (åndedrettsintervensjoner, autonom balanse).

Karnosin, glutathion, L-karnitin (kliniske/biokjemiske oversikter).

WORKSHOP retreat Andalucia: Torkil, Tone, Monica og Fredrik: https://www.wellbytone.com/retreat-18-23-nov-2025/

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Dette er informasjon, ikke medisinske råd. Enkelte peptider er forskningspreparater og ikke godkjent av FDA/EMA til behandling. Diskuter alltid med kvalifisert helsepersonell.

Hormonpodden har en instagram konto: @hormonpodden - følg gjerne!!

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Biologisk yngre med peptider, biohacks og livskraft! Toucher innom:

Hva hormoner er og hvorfor de styrer ALT: søvn, energi, humør, vekt og aldring

Hvorfor så mange føler seg slitne, selv med “riktig” livsstil.

Hvordan moderne liv – stress, plast, kunstig lys og dårlig søvn forstyrrer kroppens rytmer.

Hva “biologisk alder” betyr og hvordan du faktisk kan bli yngre innenfra.

Hvorfor vi må slutte å overlate ansvaret for helsen til systemet og begynne å lese kroppen igjen.

Hvordan hormoner, tarm, hjerne og immunsystem spiller på lag i ett og samme økosystem.

Du får også en smakebit på hva som kommer i sesongen: peptider, biohacks, hormonbalanse, rytme, søvn, stressmestring og hvordan du kan bruke kunnskapen i praksis.

Sitater fra episoden:

“Kroppen din er ikke en maskin, men et økosystem som trenger rytme og kjærlighet for å blomstre.”
“Dette handler om å forstå deg selv.”
“Når du lærer å lese signalene kroppen sender, kan du endelig ta styringen tilbake.”

Mini-oppdrag denne uken:

Logg søvn, energi og magefølelse i 7 dager.

Kutt én kjent trigger (skjermlys, sukker, vin – du velger).

Legg inn 10 minutter ro eller natur hver dag.

Til slutt, i denne podkasten kommer vi til å sirkulere gjennom 5 kategorier:

Stress, energi og nærvær

Reproduksjon og kjønnshormoner

Velvære og hjernen

Aldring og reparasjon

Vekt og metabolsk helse

Forskning og kilder nevnt i episoden:
Folkehelseinstituttet (2023): Metabolsk helse og forekomst av insulinresistens i Norge.
Walker, M. (2017). Why We Sleep – Unlocking the Power of Sleep and Dreams. Scribner.
WHO (2022): Endocrine disrupting chemicals and human health.
Bush, Z. (2020). Gut microbiome, soil health, and human resilience.
Sinclair, D. (2019). Lifespan – Why We Age and Why We Don’t Have To. Harvard University Press.
Seeds, W. (2021). Peptide Protocols for Human Optimization. Seeds Scientific Research & Performance Institute.

Hormonpodden har en instagram konto: @hormonpodden - følg gjerne!!

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Her snakker vi om kroppen som et intelligent system, som skal forstås.
Vi går rett inn i hormonene, peptidene, nervesystemet og kommunikasjonen mellom kropp, sinn og sjel.
For dette handler ikke bare om helse, men om å våkne, lytte og ta tilbake styringen.

Jeg heter Monica Øien Dyvi, en av stemmene bak Biohacking Girls.
Jeg har testet protokoller, peptider og biohacks, og jeg studerer nå hormon- og peptidterapi for å fordype meg i hvordan vi faktisk kan påvirke kroppen på cellenivå.
Alt jeg deler her er forankret i forskning, studier, faglige kilder samt egne erfaringer, men presentert slik at du kan bruke det i din hverdag.

For dette feltet er i endring.
Fra kjønnsstereotypier og hormonforvirring til biologi, balanse og bevissthet.
Og jeg tror på én ting: at kunnskap skal vekke deg, og motivere deg.

Dette er Hormonpodden, for deg som vil ta tilbake kroppen, energien og livskraften
med et glimt i øyet og begge bena plantet i biologi.

Trykk følg/abonner så får du alle episodene rett i lomma